Rådet kom fra Dag Ausen i SINTEF og Morten Thorgersen i Helseetaten i Oslo kommune. Sistnevnte snakket ut fra egen erfaring.
I dag har Oslo 58 personer med demens som bruker GPS, men potensialet regnes til 500-600. Hver bydel kartlegger derfor behov, lager vedtak og sender dataene inn til alarmsentralene som plasserer utstyr og gir opplæring. Til neste år skal aktiviteten rulles ut for alvor.
Går for sakte
De stadige medieoppslagene om leteaksjoner etter demente personer viser at GPS er teknologi som trenges i demensomsorgen. Over 90 personer hadde da også tegnet seg til seminaret den 10. november i Oslo,
Kunnskapsgrunnlaget på plass: Prosjektet Trygge Spor har vist at GPS er et godt tiltak for personer med demens og for pårørende.
-Det finnes ingen unnskyldninger lenger for ikke å ta teknologien i bruk, slo Dag Ausen fast i sitt foredrag. –200 brukere har testet teknologien over en lengre periode, og resultatene er positive.
Regjeringen har sagt at velferdsteknologi skal være integrert i omsorgstjenestene innen 2020, Men realiteten er at om teknologien rulles ut i samme tempo som i dag, vil kommune-Norge ikke være i mål før i 2030.
Konservative holdninger
Handler implementeringsproblemene om holdninger eller om tekniske ting? Mange mente at det meste skyldes gamle holdninger.
Tidligere Stortingsrepresentant og flere ganger minister; i dag leder av Nasjonalforeningens demensråd/Statens seniorråd, Wenche Frogn Sellæg, sitter i dag med stor kontaktflate og er i forbindelse med demente og pårørende over hele landet. Hun så store ulikheter rundt åpenhet mot velferdsteknologi kommunene imellom.
Sissel Eriksen, fagrådgiver i Drammen kommune hadde erfaringer i samme gate. Hun fortalte om bydeler i Drammen som ikke har greid å rekruttere en eneste person med behov for GPS, og som fortsatt ikke "greier dette".
Hun refererte til ansatte som har sagt de "ikke vil ha ansvar for dette (underforstått GPS) på min vakt" samt kommuner som sier rett ut at det vil være mer inngripende og tyngre for dem å ta teknologien i bruk enn å måtte fotfølge hver enkelt bruker.
Kunnskap og informasjon
Dag Ausens tilsvar til dette, var at man må besvare uvitenhet med kunnskap og atter kunnskap.
Han viste blant annet til "oppskriften" fra KS som nylig er utarbeidet for å hjelpe kommunene med implementeringen. Her har SINTEF-forskere sammen med fagpersoner i fem kommuner beskrevet hele forløpet som kommunene må gjennom når de planlegger å sette i gang og organisere en GPS- tjeneste.
Ved hjelp av tekst og grafikk blir alt fra planlegging, individuell tilpasning, opplæring og prøveperiode – til kvalitetssikring, oppfølging og daglig bruk, presentert.
Nå må det handles
Foredragsholderne og sal var enige i at mange avgjørelser må tas og mange roller avklares. Det er årsaken til at mange kommuner fortsatt sitter på gjerdet og venter. De ønsker mer informasjon og rådgivning.
En annen utfordring er selve teknologien. Hvordan få fart på en GPS-utvikling rettet mot demente når salget er så labert?
Men som flere sa: Det finnes tilgjengelig informasjon. Det finnes også noen kommuner som har gått foran og man kan se til dem og kopiere noe. Og for ikke å skape en vond sirkel må kommunene må gå til innkjøp for å få fart på leverandørindustrien.
Det viktigste nå er å komme ned fra gjerdet, foreta en kartlegging og en individuell tilpasning og i det hele tatt - handle.
