Forskere ved SINTEF har samlet inn data gjennom intervjuer med pasienter, ansatte og ledere, samarbeidspartnere og Brukerrådet, samt brukt tilgjengelige registerdata. Hovedkonklusjonen i rapporten «Evaluering av Rusakuttmottaket ved Oslo Universitetssykehus HF», er at Rusakuttmottaket (RAM) er en vellykket etablering og et godt akuttilbud.
Medisinsk kompetanse vektlagt
Som første sykehus i landet etablerte Oslo universitetssykehus HF et rusmottak i 2010.
Pasienter med rusmisbruk har ofte betydelige somatiske helseproblemer, og har manglet tilstrekkelig utredning av helsa si. Dette var en begrunnelse for å opprette akuttmottaket og for å vektlegge solid medisinsk kompetanse. Ut fra omfattende somatiske behov hos pasientgruppen, ble det også lagt vekt på tilgang på spesialister innen somatikk.
-Ansatte og ledere ved enhetene gir overbevisende beskrivelser av et utmerket fagarbeid. Det er bred enighet blant de ulike informantene om at RAM har god kompetanse og den rettesammensetningen av fagfolk. Også samarbeidspartnerne synes at ansatte har god kompetanse, og mange av dem legger vekt på at kunnskap om somatiske lidelser er viktig for denne pasientgruppen med betydelig somatisk sykelighet, sier Jan Lippestd ved SINTEF.
Samtidig understreker flere at psykiske helseproblemer også er utbredt og underdiagnostisert i pasientgruppen, og det argumenteres derfor for å styrke den psykiatriske kompetansen ved RAM. Dette samsvarer med at ansatte og ledere ved RAM savner noe mer kompetanse på psykiske lidelser i enheten. Flere ved RAM tar p.t. videreutdanning i psykisk helsearbeid, og den psykiatriske kompetansen vil derved styrkes.
I rapporten trekkes viktige aspekter fram, som at det er et døgnåpent tilbud med vurdering/hjelp i akutte situasjoner, at det er høy kompetanse i ”front” og at vurderingen er tverrfaglig samt at somatiske, psykiske og sosiale perspektiver og problemer ivaretas. Foto: Geir Mogen.
Klikk for å åpne
Tverrfaglighet
I rapporten trekkes viktige aspekter fram, som at det er et døgnåpent tilbud med vurdering/hjelp i akutte situasjoner, at det er høy kompetanse i ”front”, at vurderingen er tverrfaglig samt at somatiske, psykiske og sosiale perspektiver og problemer ivaretas.
Dagens organisering, med tett kobling mellom mottaksenhet og døgnenhet, vurderes som hensiktsmessig, og i rapporten anbefales det at det bør jobbes videre med å bedre samarbeidet med øvrige akuttenheter som somatikk og psykiatri.
Enkelte ansatte antyder at det medisinske perspektivet av og til kan være vel dominerende i det tverrfaglige arbeidet, og at legers mening noen ganger kan tillegges mest tyngde. Av og til kan leger ha litt vansker med å stole på andre faggruppers observasjoner og vurderinger. Tverrfaglig samarbeid er svært krevende og det er velkjent at ulike fagperspektiver og ulike yrkesroller utfordrer det, og at leger til tider kan dominere samhandlingen.
Blir målgruppen nådd?
Statistikk for RAM viser at beleggsprosenten på døgnavdelingen er lav og ikke viser noen økende trend. I gjennomsnitt var 8 av 13 senger belagt i 2014. Samlet sett kan tallene tyde på at sengekapasiteten er for stor i forhold til innmeldt behov.
Man kunne tenke seg at pågangen ville øke ettersom tilbudet ble bedre kjent og flere høstet gode erfaringer med å henvise dit. I rapporten stilles det spørsmål med den lavebeleggsprosenten: Kan den tyde på at for få pasienter innlegges? Flere informanter er bekymret for at en gruppe pasienter med behov for akutt vurdering/innleggelse ikke kommer til RAM. Kan tallene bety at for mange pasienter avvises?
På den annen side er RAM et spesialisert akuttilbud, og målgruppen er pasienter med behov for spesialisert tverrfaglig vurdering og behandling i en akuttsituasjon. Det kan være at et øyeblikkelig hjelp-tilbud ikke bør være så stort og at det ikke er hensiktsmessig å motta flere pasienter ved RAM enn det gjøres i dag, fordi et elektivt forløp er langt mer hensiktsmessig for pasientene. Utfordringen blir da å nå brukerne før det blir krise slik at øyeblikkelig-hjelp-behovet ikke blir så stort.
Med utgangspunkt i resultatene av evalueringen skriver også SINTEF at en maksimal liggetid på to døgn virker hensiktsmessig, under forutsetning av at dette praktiseres fleksibelt.
