Forskjellen mellom praksis og lovens bokstav er stor når foreldre med store barn går fra hverandre, ifølge en fersk undersøkelse som SINTEF og NTNU Samfunnsforskning står bak.
– Med foreldrene som kilde, ser vi at to av tre barn over 12 år ikke har påvirket valget av bosted i stor grad, det vil si om de skal bo hos mor, far eller begge. Dette er i strid med Barneloven, som fastslår at når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet selv mener, sier Marian Ådnanes.
Hun er forskningsleder ved SINTEF Teknologi og samfunn og har ledet undersøkelsen.
Hvert fjerde barn har oppsplittede familier
En fjerdedel av barna i Norge har foreldre som ikke bor sammen, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (se faktarute).
Det disse barna har minst innflytelse på når foreldrene skiller lag, er utformingen av den formelle samværsavtalen. De har noe større innflytelse på bostedsvalget. Og barn over 12 år har relativt stor innflytelse på når de rent faktisk er sammen med den av foreldrene de ikke bor fast hos.
Alt dette går fram av den ferske studien.
Barn og samlivsbrudd
- 1. januar 2014 bodde 1,1 millioner barn i alderen 0 -17 år i Norge.
- Ett av fire barn bor ikke sammen med begge foreldre.
- Andelen varierer med barnets alder. Mens hele 88 prosent av barn under ett år bor med begge foreldrene, gjelder tilsvarende for 61 prosent av barn som er 17 år.
- Selv om skilsmissetallene har stagnert, øker andelen samboerbrudd.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Undersøkelsen er utført på oppdrag for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Dialogtilbud til barna?
Studien viser at barnets innflytelse øker med økt alder. Dette er i tråd med Barneloven.
– Det er delte meninger om hvorvidt barn bør inkluderes i selve meklingen om barnefordeling. Tidligere undersøkelser vi har gjort, viser imidlertid at det er stor enighet blant meklere og foreldre om at barn bør få et eget tilbud om dialog og oppfølging som et ledd i den obligatoriske meklingsordningen, sier Ådnanes.
Størst innflytelse på samværstidspunkt
I den nye undersøkelsen har Ådnanes og forskerkollegene Gry Mette D. Haugen og Karin Dyrstad analysert svar fra en spørreundersøkelse som Statistisk Sentralbyrå (SSB) har gjennomført. SSB telefonintervjuet i alt 1773 foreldre som ikke bor sammen.
Forskernes gjennomgang av svarene viser at:
- Bare 20 prosent av barn i aldersgruppa 12–17 år har påvirket samværsavtalen i stor grad, ifølge foreldrene i hjem der barna formelt sett bor (har sin adresse). Ifølge svarene fra foreldre i det andre settet med hjem, er tallet 17 prosent.
- Et gjennomgående funn i studien er at de to partene vurderer barnets grad av innflytelse på bosted og samvær ulikt. – Forskjellen tyder på at foreldrenes tilfredshet med avtalen påvirker svarene, sier Ådnanes.
- Knapt ett av tre barn over 12 år har i stor grad vært med på å bestemme hvem de skal bo hos – det vil si hos mor, far eller begge.
- To av tre barn over 12 år har i stor grad fått være med på å bestemme når de skal være sammen med den av foreldrene de ikke deler bostedsadresse med. Tilsvarende gjelder for nær en tredjedel i aldersgruppa 7-11 år.
Mer innflytelse hos far enn mor
Tall fra SSBs undersøkelse viser at ca ti prosent av barna bor hos far. Andelen som bor hos far øker med barnets alder.
Dette sier Barneloven
- "Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet"
- Lovteksten understreker videre at når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet selv mener.
Ifølge rapporten fra SINTEF og NTNU Samfunnsforskning svarer foreldrene at barnet har større grad av innflytelse på bostedsvalg og samværsordning når det bor hos far enn hos mor.
– All den stund det fortsatt er såpass sjeldent at barnet bor hos far, er det sannsynlig at dette valget i større grad har vært diskutert – også med barna – enn når avtalen er bosted hos mor, sier prosjektleder Ådnanes.
Mindre innflytelse ved foreldrekonflikt
Foreldre som oppgir at de har et dårlig forhold til den andre av barnets foreldre, rapporterer i større grad enn andre at barnet har lite innflytelse på faktisk samvær.
– Vi vet fra tidligere forskning at konflikt og dårlig samarbeid er viktige risikofaktorer knyttet til barns velbefinnende etter foreldrenes samlivsbrudd. Derfor er det trolig disse barna som mest av alle ville ha profitert på mer medbestemmelse, sier SINTEF-forsker Marian Ådnanes.
