Få bedrifter satser på plankton og alger i Norge. Men i Kina, Japan og Indonesia høstes det tonnevis, og hele 90 prosent av dette går til menneskemat. I disse landene dyrkes også andre organismer som sjøpølser og børstemark til mat.
Vil ha algeindustri
Nå har norske myndigheter innsett at dette bør være et satsningsområdet også her. Norsk senter for planktonteknologi har derfor fått 19,3 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å bygge opp laboratorier hvor forskere og industri sammen skal utvikle konsept som senere kommersialiseres.
– Mange mener at alger og plankton er den nye oljen. Målet er å bidra til å bygge opp en ny biomarin industri i Norge. Det er enorme muligheter i havet og Norge har et stort fortrinn med den lange kystlinjen vår, sier senterleder og forskningssjef i SINTEF Fiskeri og havbruk, Gunvor Øie.
Et yrende planktonliv
Laboratoriene i Trondheim inneholder allerede mikroalger (encellete alger), makroalger (tang og tare) og dyreplankton (bl.a. hoppekreps, tanglopper og børstemark). Senteret, som er et samarbeid mellom SINTEF og NTNU, skal finne løsninger for produksjon, høsting og prosessering av disse små organismene, noe som krever et tett samarbeid mellom teknologer og biologer.
Andreas Hagemann og Gunvor Øie observerer her mikroalger ved det nye nasjonale senteret for planktonteknologi på Brattøra. Begge er forskere ved SINTEF Fiskeri og havbruk.
– For å få til effektiv dyrking og prosessering av alger og dyreplankton er det nødvendig med teknologiutvikling. Mange av prosessene må automatiseres og det er allerede utviklet et kamerasystemer som teller små partikler. Vi kaller det maskinsyn, sier Øie.
– Hvorfor er det viktig å telle partikler?
Dyreplanktonet hoppekreps er viktig mat for blant annet fisk og hval. Foto: SINTEF.
– Det er viktig med regulering og overvåkning for å optimalisere produksjonsprosessene, slik at organismene får riktig mengde fôr og gode vekstvilkår. Vi må utvikle produksjonsprosesser som gir en stabil og kostnadseffektiv produksjon.
Knapphet på mat
Kun to til tre prosent av maten vi spiser i dag kommer fra havet. I fremtiden vil det bli knapphet på mat, noe som tilsier at flere må spise mat fra lenger ned i næringskjeden. Det vil si at i stedet for å spise kjøtt eller fisk, må vi for eksempel klare oss med tang og tare, børstemark og tanglopper til middag.
– Produksjon av disse organismene vil i fremtiden gi oss biomasse som kan benyttes både til mat, helsekost, fôr, kjemikalier, gjødsel og bioenergi. I dag er det stort fokus på dyrking av insekter som ny proteinkilde. Vi har fokus på «havets insekter», som kan gi både protein og viktige fettsyrer. Vi kan blant annet utnytte ulike avfallstømmer som nye fôrressurser. Et eksempel er slam fra oppdrettsnæringen, som kanskje kan brukes som mat til både alger og dyreplankton, sier Øie.
Ny industri i Norge
Satsingen vil vare over ti år og pengene fra Forskningsrådet skal utelukkende brukes til ny infrastruktur. Drift skal finansieres av prosjekter og de som ønsker å bruke senteret, som i hovedsak vil være studenter, forskere, gründere og industri.
– Åpningen av Planktonsenteret vil skje i løpet av våren og både NTNU og SINTEF vil bidra med ekspertise inn i senteret. Vi gleder oss veldig til å bidra til å utvikle ny biomarin industri for Norge på en bærekraftig måte, avslutter Øie.
