Til hovedinnhold
Norsk English

Fornybart isolasjonsmateriale kommer

I 2018 kommer Norges første fabrikk som vil lage isolasjon av trevirke, en ressurs landet vårt har mye av. Illustrasjonsfoto:  Thorfinn Bekkelund / Samfoto
I 2018 kommer Norges første fabrikk som vil lage isolasjon av trevirke, en ressurs landet vårt har mye av. Illustrasjonsfoto: Thorfinn Bekkelund / Samfoto
Lab-forsøk viser at trefiber vil fungere godt som isolasjon i bygninger i vårt klima. Det gir nå grønn industri i Norge.

Slik innleder SINTEF-medarbeider Jonas Holme et populærvitenskapelig innlegg i Dagens Næringsliv fredag 24. juni 2016.

Med DNs tillatelse, gjengir vi innlegget i sin helhet:

Jonas Holme er forskningssjef ved SINTEF Byggforsk.

Jonas Holme er forskningssjef ved SINTEF Byggforsk.

«Isolasjon ble et begrep på våre breddegrader da gamle dagers huseiere begynte å lage hus med «doble vegger». De forsto at luft isolerer. Men de skjønte raskt at de trengte noe mer.

Mellom den ytre og indre veggen fikk husene et luftlag som reduserte varmetapet. Så oppdaget folk at stillestående luft isolerte bedre enn luft i bevegelse. For å få luften til å være i ro, la de oppkuttede materialer i «tomrommet». Trolig flis, også. Nå er ringen sluttet.

Lavt karbonfotavtrykk

Nylig kom nemlig en norsk byggevareprodusent til våre laboratorier og ba oss undersøke hvordan trefiber – bittesmå fliser – virker som isolasjon i norsk klima. Et fornybart materiale, med lavt karbon-fotavtrykk, som lenge har vært brukt til isolasjonsformål på Kontinentet.

Men hva med kjølige Norge? Hva vil skje i en vinterkald vegg, om fuktig luft innenfra kondenserer og blir til vann i et organisk materiale som flis?

Absorberer fukt

Nettopp for at vanndamp ikke skal fraktes gjennom bygningsdeler, utstyres bygninger med en såkalt dampsperre på innsiden av isolasjonen. I bindingsverks-konstruksjoner brukes gjerne plastfolie til dette formålet.

Plastfolien bidrar også til den generelle lufttettheten til bygget, slik at varmetapet ved luftlekkasjer fra varm til kald side blir så lite som mulig.

Men luftlekkasjer kan likevel oppstå. Og jo kaldere det blir utover i veggen, jo større er risikoen for at fukt fra inneluft vil kondensere til vann i isolasjonen.

Våre lab-forsøk viser imidlertid at trefiberisolasjon har en evne til å absorbere fukt som gjør fibrene til et fullverdig isolasjonsmateriale – og at vegger med trefiber ikke vil være mer sårbare for fuktskader enn andre vegger. Selv i norsk klima.

Fabrikk kommer på indre Østlandet

Resultatene har fått oppdragsgiveren vår, Gjøvik-bedriften Hunton, til å gå for bygging av en ny fabrikk: Den første i Norge som vil lage isolasjon av trevirke, en ressurs landet vårt har mye av.

Fabrikken vil betjene det nordiske markedet. Den vil bli reist på indre Østlandet, få nær 50 ansatte og omsette for nesten en kvart milliard kroner årlig ved full produksjon. Anlegget skal etter planen stå ferdig første halvår 2018 og vil lage isolasjon både i form av stive trefiber-matter og i form av trefiber for innblåsing.

Tilfredsstiller krav til isolasjonsevne

Varmetap i bygninger skyldes en transport som fysikkens lover sørger for – en forflytning av energi fra varme til kalde områder. Både pionerene og dagens byggevareindustri bruker porøse materialer til å bremse denne varmetransporten.

I mineralull-basert isolasjon, som råder grunnen i bindingsverks-bygg her hjemme, er det lufta mellom «ulltrådene» som gjør hovedjobben. På tilsvarende vis er det lufta mellom hver lille flis som gjør hovedjobben i isolasjon basert på trefiber.

I tillegg er det viktig at faststoffet i isolasjonsmaterialer har lav varmeledningsevne. Trefiber er nesten like bra som mineralull i så måte. Isolasjonsløsninger basert på flis tilfredsstiller derfor bygningstekniske krav til isolasjonsevne med god margin.

Verdiskaping skyter fart

Norges forskningsråd har nylig laget en rapport som tallfester verdien av samarbeid mellom bedrifter og landets teknisk-industrielle forskningsinstitutter. Forskningsrådet konkluderer med at slikt samarbeid har bidratt til å øke verdiskapingen i industrien med 800 milliarder kroner det siste tiåret.

Lykkes den kommende trefiberbaserte fabrikken, vil den bli et lysende grønt innslag i den neste statistikken.»

Kontaktperson