Verden over pakker forskere inn ulike kjemiske forbindelser i smarte belegg eller ditto ørsmå kapsler. Alt fra medisiner og smøremidler til lukt- og smaksstoffer. Deltakerne i dette kunnskapsracet har alle samme mål: Å få spesialemballasjen til å gi fra seg de innpakkede virkestoffene akkurat når – og der – disse trengs.
I sommer har aktørene innenfor denne delen av vitenskapen valgt Ruth Schmid, mangeårig SINTEF-forsker, til sin faglige verdenspresident.
Valgseieren har gitt Schmid styreleder-vervet i en global vitenskapelig organisasjon for spesialister på området "controlled release" (kontrollert frigivelse av stoffer). Både for den nyvalgte presidenten og mange av foreningens medlemmer handler dette fagfeltet blant annet om å gjøre medisiner til "målsøkende helbredelsesraketter" i kroppen vår.
"Skyter" cellegift-kapsler inn i svulsten
Bosatt på Tiller i Trondheim står Ruth Schmid sentralt i et forskningsmiljø som har lagd en lovende ny metode for kreftbehandling. Den er basert nettopp på kontrollert avlevering av stoffer. Lykkes forskningsgruppa fra SINTEF, vil nanokapsler fylt med cellegift i framtida reise gjennom kreftpasienters blodårer – som "passasjerer" i spesiallagde gassbobler.
Kapslene utgjør veggen i boblene. På sin vei forbi kreftsvulsten vil flere gassbobler bli knust av ultralydbølger som behandlerne retter mot svulsten. Disse trykkbølgene vil sørge for at massevis av frigjorte kapsler "skytes" inn gjennom blodåreveggene i kreftvevet. Inne i svulsten vil kapslene etterhvert løse seg opp og levere cellegiften direkte til de berørte cellene.
– Lykkes vi med metoden vår, vil det syke vevet bli tilført mye mer cellegift enn det som når fram til svulstvev gjennom tradisjonell cellegiftbehandling, sier Schmid.
Vidt spekter – fra farmasi til mat
Den globale paraply-organisasjonen som Schmid nå er blitt forkvinne for, "Controlled Release Society", har rundt 1300 medlemmer. Disse kommer fra mange forsknings- og industrisektorer. 70 prosent av medlemmene har tilknytning til fagområdene farmasi og bioteknologi.
De øvrige arbeider med "controlled release" innenfor dyrehelse, kosmetikk, mat, helsekost, tekstil, kroppspleie- og husholdningsprodukter, jordbruk, havbruk samt industrielle anvendelser av teknologien.
– Foreningen ble startet i 1978, av folk i kunstgjødsel-industrien. De ønsket seg kontrollert frigivelse av næringsstoffene i gjødselen, for å unngå utvasking i den første regnskura som traff åkeren. I dag er det den faglige bredden som gjør organisasjonen så spennende. Dette er et forum der for eksempel farmasi- og matvareindustrien kan lære masse av hverandre, sier Schmid.
Nyttig medlemskap
SINTEF-forskeren har gått gradene i organisasjons styre: styremedlem, sekretær, kasserer, "Vice President". Og nå altså "President".
Hun har selv erfart hvor matnyttig de årlige medlemskongressene er.
– Jeg har fått mange ideer nettopp ved å delta på foreningens konferanse. Dette gjelder blant annet ideen som i dag utgjør den patenterte kjerneteknologien i kreftforskningen vår. Som president vil jeg få innsyn i alle nye retninger innenfor fagfeltet, og dette vil gi oss i SINTEF nyttig informasjon om hva vi bør satse på for å kapre nye internasjonale kunder, sier Schmid.
Toppidretts-bakgrunn
Hun er født og oppvokst i Sveits, og ble tidlig vant til å hevde seg på internasjonale arenaer – først gjennom idretten. I unge dager tilhørte Ruth Schmid verdenseliten i orientering. For Sveits har hun to VM-bronser i stafett, pluss syvendeplass som beste individuelle plassering i et verdensmesterskap.
Til Norge og Trondheim kom kjemiker Ruth Schmid og hennes sveitsiske ektemann i 1980, som post-doc-stipendiater. Ruth var vit.ass. ved NTH en kort periode, før hun i 1981 ble invitert inn i SINTEF. Nærmere bestemt til forskningsmiljøet rundt legendariske John Ugelstad – mannen bak de berømte bittesmå plastkulene som siden sin tilblivelse er brukt innenfor alt fra kreftbehandling til HIV-forskning.
– Her er jeg blitt værende. Vi trivdes og slo rot. Jeg løp jo orientering, som er stort i Trondheim. Ikke minst i studentmiljøet. Og så liker mannen min og jeg både snø og det å gå på langrennsski.
Apropos ski, så er ekteparet Schmid foreldre til kombinertløperne Jan og Tommy. Brødrene deltok sammen i Vancouver-OL i 2010. Storebror Jan for Norge, lillebror Tommy for Sveits. Sistnevnte har lagt opp. Om Jan kommer til vinterens VM i Lahti, står Ruth Schmid trolig ringside der.
Neste sommerferie vet hun alt hvor hun og ektemannen skal tilbringe.
– Det blir i USA et eller annet sted. For der borte, nærmere bestemt i Boston, skal jeg lede min første medlemskonferanse som president.
