INTEGRERING: “Fredsprisvinner Malala ga dem et ansikt; kvinner som har blitt frarøvet all skolegang.»
Slik innleder to kronikkforfattere en beretning i Dagens Næringsliv om hovedpersonene i et utradisjonelt – og lovende – integreringsprosjekt som nå pågår i Levanger.
I sentrum står flyktninger som hadde minimale lese- og skriveferdigheter da de kom til Norge. På knappe to år har de første nå kvalifisert seg for sektorer i arbeidslivet som vil trenge mange hoder og hender fremover.
Suksessoppskriften er et opplæringstilbud der norsk- og yrkesopplæring går hånd i hånd.
Tove Håpnes er seniorforsker ved SINTEF Teknologi og samfunn.
Toril Sundal Leirset er prosjektleder ved Levanger voksenopplæring.
Levanger kommune, NAV, SINTEF og utvalgte arbeidsgivere er sammen om gjennomføringen. I et innlegg i Dagens Næringsliv lørdag 24. januar forteller SINTEF-forsker Tove Håpnes og prosjektleder Toril S. Leirset fra Levanger voksenopplæring om resultatene.
Her er innlegget, gjengitt med tillatelse fra Dagens Næringsliv:
«Fredsprisvinner Malala ga dem et ansikt; kvinner som har blitt frarøvet all skolegang. Ofte blir nettopp de stående uten jobb eller skoleplass etter endt introduksjonsprogram i Norge. I et pilotprosjekt i Levanger har vi vist at den onde sirkelen lar seg bryte.
Nøkkelen er praksisrettede fagkurs som integreres i norskopplæringen.
Hadde minimale lese- og skriverferdigheter
På tvers av etat- og sektorgrenser har vi skreddersydd et opplæringstilbud, med ett hovedmål: Å gjøre det enklere for innvandrerkvinner med lite utdanning å få ordinært arbeid i Norge. Kull nummer en i prosjektet består av 12 deltakere. Alle er flyktninger som hadde minimale lese- og skriveferdigheter da de kom til Levanger. På knappe to år har de første nå kvalifisert seg for sektorer i arbeidslivet som vil trenge mange hoder og hender fremover.
Fagkursene vi har hatt med oss fra starten i 2014, retter seg mot henholdsvis renhold og helse. En av elevene fra førstekullet er alt ute i arbeidslivet som fast ansatt. Tre andre går i langvarige vikariater, tre er vikarer med tilknyttet mentor og ytterligere tre er inne i kortere praksisløp. Kun to har sluttet.
«Småpenger»
Tilbudet er utviklet gjennom et samarbeid mellom Levanger kommune, NAV, SINTEF og utvalgte arbeidsgivere. Kommunen gir elevene en forlengelse av det toårige intro-programmet, med ett ekstra år. I tillegg betaler NAV for mentorhjelp og veiledning som arbeidsgiversiden gir ved opplæringen.
Men utgiftene er småpenger mot den støtten samfunnet måtte ha ytt om disse personene var blitt gående ledige livet ut.
Motiverte kandidater
De lovende resultatene fra prosjektet hviler på flere bærebjelker. Deriblant motiverte kandidater. De som vil ha tilbudet vårt, må søke selv. Til det påfølgende intervjuet håndplukker vi elever med lite skolegang hjemmefra. Alt som skjer deretter, hviler på en grunnmur der yrkes- og norskopplæring går hånd i hånd.
SINTEF er rådgiver og sikrer dokumentasjon av resultatene. Prosjektet har fått støtte fra NAVs program for forskning og forsøksvirksomhet og fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Også fra OECD er prosjektet blitt møtt med interesse.
Norskopplæring og arbeidsmarkedstiltak i ett
Levanger-prosjektet er språkopplæring og arbeidsmarkedstiltak i ett. På første trinn gis deltakerne 20 timer arbeidslivskunnskap og 60 timer praktisk fagopplæring på en relevant arbeidsplass. Her får de individuell opplæring av en fagperson, inntil kompetansemålene i fagplanen er nådd.
I klasserommet gir norsklærer språkopplæring knyttet til fagterminologi og til muntlige fraser fra faget, samt øvelser i kommunikasjon tilknyttet arbeidsplassen. Læreren beveger seg mellom skole og bedrift som læringsarenaer.
Praksis med veileder
Når deltakerne har nådd kompetansemålene, har de fagkunnskap nok til å starte på neste trinn, der de får videre praksis. Målet med denne fasen er å gi deltakerne økt viten om arbeidsrutiner og kommunikasjon, samt mer arbeidslivskunnskap, slik at de kan gå over til varig arbeid på sikt.
På praksisstedet får hver deltaker en veileder som har spesielt ansvar for å inkludere læring om arbeidsplassen og arbeidskulturen. Parallelt viderefører norsklæreren språkopplæring som støtter opp under praksistreningen.
Kompetansebevis et første mål
Siste trinn er en utplasseringsperiode på en arbeidsplass der deltakerne får trene på arbeidstempo og reell arbeidsutførelse. Her lærer de å fungere i et arbeidsfellesskap.
Kompetansebevis – et første skritt på veien mot formell yrkesutdanning – er et realistisk mål for alle som fullfører. Håpet er at de blir motivert til å ta fagbrev senere, når de er kommet i ordinært arbeid.
Suksessoppskriften:
Årsakene til at opplæringstilbudet ser ut til å bære frukter, er flere.
- Vi har brukt en pedagogisk tilnærming der mye forklares gjennom eksempler og der språkopplæringen går hånd i hånd med teori og praksis. Dette er i tråd med europeisk forskning(CLIL-prinsippet) som er klar på at både faget og språket læres bedre på denne måten.
- Fagplanene har vi utviklet i nært samarbeid med lokale arbeidsplasser, og det er utviklet et godt samarbeid mellom kommune, NAV og lokale bedrifter.
- Vi møter et stort engasjement fra arbeidsgiverne som stiller opp. Vi har ikke bedt dem «hjelpe Norge med integreringen». Derimot har vi forespeilt dem motiverte og kvalifiserte kandidater – til sektorer som vil trenge mye arbeidskraft fremover.
Her ligger noe av den viktigste læringen for de som måtte ønske å følge i fotsporene til pilotprosjektet «Levanger Arena Arbeid».»
