Forsøkene ble gjort på Eberg Trafikkgård i Trondheim, som er et vegsystem i miniversjon hvor barn kan øve på å ferdes i trafikken, men i trygge omgivelser.
Der utstyrte forskerne 59 barn i alderen 8-12 år med spesialbriller (Tobii pro eye tracking system), før de fikk ulike oppgaver på sykkel. Spesialbrillene registrerer øyebevegelsene og oppmerksomhetsfordelingen til barna med en frekvens på 50 ganger i sekundet. I tillegg har brillene HD kamera som filmer omgivelsene.
Dette er løypa som de 59 barna syklet. Foto: SINTEF
– På filmen ser vi hvor i omgivelsene forsøkspersonen fester blikket. Det ga oss en rådatafil med ca. 1,7 millioner blikkpunkter som vi nå skal analysere i sammenheng med testoppgavene elevene fikk.
– Målet er å finne ut hvor flinke barna er til bevisst å følge en plan og styre sin oppmerksomhet. Det vil gi føringer for hva sykkelopplæringen i skolen bør fokusere på og gi oss ny kunnskap om når det er trygt for barn å sykle alene i trafikken, forklarer seniorforsker Dagfinn Moe i SINTEF.
Her kan du se tv-innslaget om dette sykkelforsøket i NRK Dagsrevyen 12.092016 (sak nummer 12)
I trygge omgivelser
Oppgaven barna fikk var å sykle en bestemt rute på 350 meter, og som inneholdt distraksjoner i form av tre kraftig blinkende lamper.
Først syklet barna to runder med instruks om å se på de blinkende lampene (Go). Deretter fikk ungene en kort pause, og ny beskjed om å ikke se på de blinkende lampene (NoGo).
Dagfinn Moe, som ledet forskningsprosjektet, har jobbet i flere år med å forene kunnskap fra hjerneforskning (neuroscience) med folks prestasjoner og atferd i trafikken. Sentrale temaer for forskningen hans er blant annet risikovillighet, læring, barns- og ungdoms utvikling og prestasjonsevne.
– Det er hele tiden et samspill mellom nevrobiologien og det miljøet man lever i. Barnehjernen er i stadig endring med en gradvis utvikling av mange funksjoner som eksempelvis oppmerksomhetskontroll. Og det er den vi ville undersøke i denne studien, forklarer Dagfinn Moe:
– Sykling i trafikk krever mer enn å holde balansen på sykkelen. Man skal oppfatte og tolke trafikkbildet, ta beslutninger og iverksette handlinger innen varierende tids- og avstandsrammer. Med andre ord: Den perfekte oppgave for denne typen forskning.
Oppgave: Ikke se på dette
Utfordringen for elevene var å følge instruksen gjennom å planlegge å ikke se på lampene (proaktiv inhibisjon).
– Dette er en krevende oppgave for barn, fordi de nevrale nettverkene i den prefrontale delen av hjernen enda ikke har den nødvendige robustheten og kvaliteten som voksne etter hvert utvikler, sier forskeren.
Med andre ord: ungenes evne til selvregulering – eller selvkontroll ble satt på prøve. Det viste seg å være en svært utfordrende sak for mange av barna.
Resultatene viste at alle (100 prosent) hadde festet blikket på lampene i løpet av de to Go-rundene. Men under de to rundene med NoGo, hadde hele 40 prosent likevel sett på lampene.
Her er et eksempel fra registreringene i Go-fasen. Bildet til venstre viser fikseringspunktene. Fargene representerer klasseinndelingen der rosa er 3. klasse, grønn 4. klasse og blå 5. klasse. Det var ingen forskjeller i mellom klassetrinn i hvordan de brukte blikket. Bildet til høyre er en videre bearbeiding av fikseringspunktene og som indikerer hvor de primært har sett og at fikseringen på lampen har vært mange og lenge (rødfargen viser dette).
Dette bildet viser at fikseringene er knyttet til vegens videre forløp, men at mange likevel har sett på lampen som blinker. Når barna ser på lampen, er det kun i korte blikk. Men det indikerer likevel at de ikke har greid å styre unna lampene med blikket som planlagt.
Jenteforstyrrelser og gutteforstyrrelser?
Forskerne fant også at det var små eller ingen forskjeller mellom jenter og gutter når det gjaldt evnen til å holde på oppmerksomheten. Det var heller ingen signifikante forskjeller mellom deltakerne når det gjaldt alder. Derimot var det store individuelle forskjeller på tvers av både kjønn og alder når det gjaldt evnen til å ikke la seg distrahere.
– Dette var et forsøk som var enkelt for barna og som ble gjennomført i en trygg, forutsigbar og lite stressende situasjon. Når de kommer ut i virkelig trafikk med annen trafikk, vil stressfaktorene bli flere og påvirke barnas oppmerksomhetskontroll i mye sterkere grad enn i dette forsøket, presiserer Dagfinn Moe i SINTEF.
Tryggere i trafikken
Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk mener at funnene er svært interessante og viktige:
– Det er en økende interesse for sykling i samfunnet generelt, og myndighetene våre har også et mål om at det skal sykles mer, men også at det skal sykles tidligere, sier Johansen.
Vi har mange generelle teorier om modning av hjernen vår. På bakgrunn av det har vi en anbefaling om at barn kan sykle til skolen når de er tolv år, men foreldrene kan selv bestemme når de mener det er trygt for sitt barn å sykle.
Han mener at de nye funnene som viser at det er svært store individuelle forskjeller og det faktisk er en ganske stor andel av barna mellom 8 og 12 som ikke klarer å være nok fokuserte i trafikken, vil få stor betydning.
– Det blir viktig å informere foreldrene om dette, men vi skal også jobbe med å få den nye kunnskapen inn i sykkelopplæringen i barneskolen, sier Johansen. Og legger til: I dag går de generelle anbefalingene på at barn kan sykle til skolen fra 12 års alder, men det legges opp til at foreldrene kan bestemme.
Med lærere som støttespillere
Forskerne har med seg flere lærere i prosjektet. De skal bidra med å implementere funnene fra dette forsøket i nye opplæringsmetoder for sykling. Når det er ferdig, vil opplegget bli testet i samarbeid med både lærer og barn som en videreføring av prosjektet. Her planlegges før og etter-tester, for å sikre at vi får et pedagogisk opplegg som faktisk fungerer.
Prosjektet er finansiert av Trygg Trafikk, FTU (Fylkets trafikksikkerhetsutvalg i Sør-Trøndelag), Miljøpakken Trondheim kommune og Bodø kommune.
