Forekomsten av fedme blant barn og unge øker verden over. Stadig flere bruker mat som premiering, trøst eller som en slags flukt fra hverdagen – med overvekt som resultat.
Det kan føre til både fysiske og psykiske lidelser. I tillegg koster overvekt samfunnet dyrt:
Ifølge tall fra Helsedirektoratet* bruker industrialiserte land, som Norge, mellom 1-2 prosent av BNP på behandling sykdommer knyttet til levevaner/livsstil. Dette tilsvarte i 2015 mellom 31,8 og 64,1 milliarder kroner. (Tall fra SSB)
Fysisk og psykisk problem
– Vi ser jo at overvekt ofte handler om dårlige matvaner. Disse går som regel i arv. I tillegg handler det om skam, og mobbing er et problem som ofte følger med. Dette er både et fysisk og psykisk problem for de det gjelder, sier prosjektleder og forskningsingeniør i SINTEF, Nina Vanvik Hansen.
Hun har selv erfaring som sykepleier og leder forprosjektet «Ungdom og overvekt». Gjennom intervjuer og workshoper i samarbeid med overvektig ungdom og foreldrene deres, har målet vært å finne ut hvordan man best kommuniserer med og følger opp ungdom som har problemer med mat og egen vekt.
I tillegg har forskerne gjort en grundig behovskartlegging for å få oversikt over det de kaller «brukerreisen» til ungdom med fedme på tvers av spesialist- og primærhelsetjenesten.
– Planen er å bruke erfaringene til en videreføring der vi kan konkretisere og gå videre med funnene fra denne studien, utdyper kollega og industridesigner i SINTEF, Anne Karen Aanonli.
Målet er å utvikle et eller flere digitale verktøy som kan hjelpe ungdom med å regulere matinntaket og aktivitetsnivået sitt.
– Det som er litt spesielt med dette prosjektet er at det har så sterk brukermedvirkning og at den er førende for resultatet. Vi ser altså på behovene til alle som er involvert i tjenesten og så prøver vi å komme frem til konsepter som møter disse behovene i størst mulig grad, forklarer Aanonli.
Ønsker en slik løsning velkommen
Fysioterapeut Marte Volden jobber i det tverrfaglige teamet ved fedmeklinikken på St. Olavs Hospital i Trondheim, ønsker et slikt verktøy velkommen:
– Ungdom er den gruppen som vi lykkes minst med. Her ser jeg et klart behov for nytenking når det gjelder oppfølging og motivasjon av ungdommene, sier hun.
Fakta om prosjektet:
Verdens helseorganisasjon utpeker overvekt og fedme til en av de mest alvorlige helsetrusler i vår tid. Erfaringer viser at innarbeidede vaner og holdninger er vanskelig å endre. Derfor bør tiltak mot overvekt helst settes i gang i relativt ung alder. Dette kan hindre kostholds-relaterte sykdommer voksen alder, både fysiske og psykiske.
Prosjektets mål har vært:
- Å skape kunnskap om og innsikt i hva som kan motivere barn og unge til kostholdsendringer.
- Skape konsepter for verktøy som kan gjøre dette lettere.
- Etablere et eller flere hovedprosjekt som oppfølging av funnene.
Prosjektet er vurdert av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk som ikke fremleggspliktig.
Volden har lang erfaring med behandling av ungdom med vektproblemer og familiene deres, og ønsker utprøving av nye strategier for å hjelpe ungdommene velkommen. Ikke minst fordi ungdom ofte sliter med å opprettholde motivasjonen over tid.
Hun mener at ungdomstiden er en periode i livet hvor det er utfordrende å få til varige livsstilsendringer fordi det er mye som skjer med kropp og sinn. Samtidig tar ungdommene mer selvstendige kost- og aktivitetsvalg.
– Vi lever i et fedmefremmende samfunn der energirik og fristende mat er veldig lett tilgjengelig og gjør det utfordrende å regulere matinntaket. Å følge opp ungdom slik at motivasjonen til å ta lure matvalg holder seg, krever tid og ressurser. Derfor tror jeg et digitalt verktøy kan være til stor hjelp, fordi det åpner for tettere oppfølging enn vi klarer i dag. I tillegg kan det bidra til følelsen av egenmestring, sier Volden.
Flaut å spise
Som prosjektleder har Nina Vanvik Hansen i SINTEF deltatt sammen med ungdommene under både intervjuer og workshoper. Hun forteller at flere av ungdommene som deltok i prosjektet var under behandling for overvekt ved sitt lokale sykehus, og derfor kjente dagens behandlingsopplegg godt.
– Det vi fant var at mange synes det ble mye mas med behandlingsopplegget når foreldrene var de som skulle følge opp behandlingen mellom legebesøkene, sier Vanvik Hansen.
Flere svarte at de foretrakk at oppfølgingen ble gjort av noen som de ikke hadde et personlig forhold til. Aller helst ville de at oppfølgingen skulle gjøres av helsepersonell.
Forskerne fant også at det var viktig at ungdommene ikke blir sykeliggjort på grunn av overvekten:
– Overvekt regnes ikke som en sykdom, det skjer først når overvekten kan defineres som fedme i medisinsk sammenheng. Derfor er det viktig at et tilbud som retter seg mot overvektig ungdom fokuserer på kunnskap om mat og næring, men ikke bidrar til å øke kroppspress eller sykeliggjøre overvekt, presiserer prosjektlederen.
Overvekten kan også skape problemer i sosiale relasjoner: Mange av de som ble intervjuet var skamfulle overfor egen kropp, og synes det var flaut å spise i offentlighet.
– En av jentene fortalte at hun aldri spiste på skolen fordi hun var overvektig. Det resulterte i at hun overspiste når hun kom hjem etter skoletid, forteller Vanvik-Hansen.
Mer kunnskap om mat og næring viktig
De fleste ungdommene som deltok var glade i å lage mat, og lagde ofte mat selv. Men samtidig mente de selv at de hadde for liten kunnskap om mat og næringsinnhold, og ønsket seg praktisk veiledning på dette området.
– En annen fortalte at hun ønsket seg en ordning som liknet på det AA (Anonyme alkoholikere) har: Et nettverk for å dele erfaringer og hente støtte og oppmuntring der man kan være seg selv og åpen om problemet, fordi det er et felles problem.
Prosjektet har også avdekket at både fastleger og helsesøstre ønsket seg bedre og enklere måter å kommunisere på, slik at oppfølgingen av ungdommene ble lettere både før, under og etter oppfølgingen.
– Vi ser også at det er et behov for å klare å fange opp og ta tak i ungdommenes vektproblemer på et enda tidligere stadium. Her kan helsesøstrene spille en viktig rolle med tanke på forebygging, da det alltid er lettere enn behandling, sier Vanvik Hansen. Det er ofte helsesøster som er den som oppdager overvekt først.
Samtidig kan et tettere samarbeid med leger lette jobben til helsesøster, fordi fedme hos barn er et ømfintlig tema som ikke alltid er lett å ta opp med foreldrene til barna.
– Vi har lest historier i media der helsesøster har blitt hengt ut på sosiale medier fordi hun har kalt et barn overvektig. Da kan det være en trygghet å ha «ryggdekning» fra lege, presiserer prosjektlederen.
Kan bli spill eller app
I tillegg gjorde forskerteamet mange andre funn som belyser hverdagen, tankene og problemene til ungdom med overvekt.
– Her ser vi at nøkkelen er å finne gode plattformer for kommunikasjon og informasjon, sier industridesigner Anne Karen Annonli. Det er viktig at dette blir noe som ungdommene opplever eierskap til – «det er meg og mitt liv» fordi egenmotivasjon er essensielt, sier designeren, som nå er i gang med videreføring av prosjektet på nasjonalt plan.
Nå ser forskerne på mulighetene for å lage en digital løsning som baserer seg på å hente elementer fra blant annet spillteknologi. Den ferdige løsningen skal både motivere, undervise, kommunisere med og heve selvbildet til ungdommene. Men om det blir en nettside en app, eller kanskje et eget dataprogram er enda ikke avklart.
– Målet er å utvikle et verktøy som introduseres for fedmepasienter ved St. Olavs hospital i Trondheim, men som har overføringsverdi til andre sykehus og andre pasientgrupper, presiserer Aanonli.
Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge, mens eierne er St. Olavs Hospital og Overhalla kommune. Her finner du link til prosjektsiden «Barn og overvekt.»
Kilde: SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling for Medisinsk teknologi
