SINTEF-forskere samarbeider nå med verdensledende partnere i Europa med å utvikle sensorer og lasere til undervannskameraet.
FAKTA:
EU-prosjektet Utofia skal gå fram til 2018, har en ramme på 5.7 M€, og er en del av det europeiske forskningsprogrammet Horizon 2020.
De andre partnere er Bright Solutions, Fraunhofer, Odos Imaging, Subsea Tech, AZTI og DTU Aqua.
Det nye verktøyet skal gjøre det enklere å detektere forurensing på havbunnen, forvalte marine ressurser, foreta subsea inspeksjoner og vedlikehold. Og havforskere kan få svar på spørsmål som: Hvor mange fisk og sjødyr lever i vannet og på havbunnen, og hvor store er de?
Overblikk og detaljer
Det er allerede gjort tester som viser at partene er på god vei. For å demonstrere mulighetene ble det bygget en ramme som forskerne satte på bunnen av Oslofjorden i havvann med betydelig mudder.
De tok bilder av «målet» med den nye prototypen sammenlignet med et vanlig kamera, og det det nye kamera ga allerede i første versjon vesentlig klarere bilder enn et vanlig kamera.
Kameraet skal også kunne monteres i bunnen av båt eller på undervannsfarkoster, og overvåke havbunnen i viktige havområder.
Bilde av sjakkbrettmønster på 7.5m avstand med vanlig kamera til venstre. Til høyre ser man bildet som prototypen av det nye kamera har tatt av det samme objektet. KLIKK for større versjon.
– Det nye kameraet vil gi både bedre overblikk, flere detaljer og et helt annet datagrunnlag enn tidligere, opplyser prosjektleder Jens Thielemann i SINTEF.
Hvor mange og hvor store kreps?
Overvåking av marine ressurser avhenger ikke bare av å kunne klassifisere og telle arter, men også av å kunne slå fast størrelsen til individene.
I dag foregår marin forvaltning ved hjelp av å samle inn data med sonar og tradisjonelle videokamera. Sonaren når langt, men gir ingen detaljer, og videokameraene ser dyr på havbunnen, men kan ikke bedømme størrelse og mengde. Kameraene er enten festet på ROV’ere, eller er enkle varianter – som slede med kameraer, eller kamera i bunnen av båter.
– Den største utfordringen med tradisjonelle kamera er at det særlig i kystnære strøk, er sand og leire i vannet som reduserer sikten betydelig. Dette gjør at vanlige kameraer fort ser veldig lite, sier Thielemann.
Time-of-flight-teknologi
Prototypen er basert på eksisterende teknologi satt sammen på en smart måte, men forskerne må foreta kritiske forbedringer de neste to årene.
– Med nye bilder får man bedre data og informasjon, og med god, visuell informasjon er det også lettere å kommunisere eksternt. Om det er døde dyr på havbunnen, skal dette fortelles til offentligheten. Da hjelper det med et bilde, sier Jens Thielemann.
Kameraet gir avstand til alt det ser. I dette bildet er dybden fargekodet, og man ser lett at den rosa fisken er på ca 2.9 meters avstand, mens den grønne er på 4.0 meters avstand, og det er lett å se at den blå fisken ligger foran den grønne. Dette gjør det lettere å både måle absolutt størrelse og også automatisk etterprosessere bildene. KLIKK på bildet for større versjon.
Prototypen som er utviklet i UTOFIA vil danne basis for en ny type kommersiell kamerateknologi som Thielemann håper vil bli robust, liten og enkel i bruk. Målsetningen er at kameraet bare blir på 5-10 liter. Teknologikomponentene utvikles nå flere steder i Europa, mens SINTEF har prosjektledelsen, setter sammen komponentene og analyserer bildene.
I februar skal det gjøres nye tester i København, og sommeren 2016 kommer første versjon av kameraet basert på spesialtilpassede komponenter- lettere, mindre og kraftigere enn prototypen.
