Hans Torvatn er seniorforsker ved SINTEF Teknologi og samfunn.
Gaute A. Knutstad er forskningsleder ved SINTEF Teknologi og samfunn.
Andreas A. Seim er forskningsleder ved SINTEF Teknologi og samfunn.
Slik innleder SINTEF-medarbeiderne Gaute A. Knutstad, Andreas A. Seim og Hans Torvatn et innlegg i Dagens Næringsliv fredag 29. juli 2016.
Med DNs tillatelse gjengir vi innlegget her:
«Vi har en produktivitetskommisjon som forteller at vi må forbedre produktiviteten i samfunnet vårt, ytterligere aktualisert ved regjeringens arbeid med ny industripolitikk. Samtidig hører vi om alle mulige nye teknologier som skal gjøre dette for oss. Men produktivitetsutvikling skjer ikke ved at noen roper utenfor virksomheten, det skjer ved at noen innenfor skaper den.
Teknologi i seg selv er heller ikke nok. Det trengs noen til å bruke og utnytte den. Fremtidens konkurransekraft ligger i evnen til å utnytte potensialet i teknologien og det teknologiske systemet.
Her har norsk industri et fortrinn, med sine operatører som er opplært til å være selvgående og til å løse tekniske problemer omgående, uten å vente på ordre ovenfra.
Smart samspill mellom mennesker og maskiner
Bedrifters evne til å utnytte ny teknologi, står og faller med operatørenes evne til å forstå hele bedriften og til å snakke med både mennesker og maskiner. Pluss ikke minst: de teknologiske hjelpemidlene som operatørene får.
Mulighetene spenner nå fra datakommunikasjon og beslutningshjelp via hjelmvisir og ur, til fysisk hjelp og avlastning fra en mekanisk arm, en intelligent ekstra-kroppsdel som øker operatørens presisjon.
Vi går mot en fremtid hvor produksjonsutstyr og produkter vil snakke sammen på egen hånd, via internett. Men en intelligent og digitalt integrert maskinpark alene blir ikke tilstrekkelig for bedrifter som vil lykkes i den nye æraen. I suksessoppskriften inngår også smart samspill mellom mennesker og maskiner, samt medarbeidere imellom.
Teknologistøtte for fremtidens operatører
Ved SINTEF leder vi EU-prosjektet «Human Manufacturing» som skaper teknologistøtte for fremtidens operatører sammen med ledende europeisk industri. Også i nasjonal regi finansiert av Forskningsrådet, forsker vi på og anvender slike verktøy. Begge deler i tett samarbeid med industrien.
Bakteppet er troen på at konkurransekraft vil kreve digitale verktøy som øker operatørenes kapasitet. Hyggelig nok er landet vårt som skapt for dette.
Norsk samarbeidsmodell gir oss et fortrinn
Norges fortrinn på feltet skyldes delvis den norske samarbeidsmodellen. Den kjennetegnes av små lønnsforskjeller mellom leder og arbeider, lavt konfliktnivå, høy grad av tillit, samarbeid om å utvikle bedriften, samt delegering av ansvar og beslutningsmyndighet.
Dette har gjort produktiviteten høy nok til å forsvare et høyt lønnsnivå. Men nå er det globale varetilbudet større enn etterspørselen. Det gir oss ikke noe valg. Skal Norge henge med, må produktiviteten økes ytterligere.
Vi som forsker sammen med industrien på utvikling av den «smarte» digitale arbeidsplassen, er ikke i tvil om hva som skal til. Får operatørene fortsatt tillit, økt ansvar og beslutningsmyndighet, samt gode digitale verktøy, vil hver enkelt få enda mer ut av sin faktiske kompetanse og produksjonsutstyret. Ja, til og med økt kapasitet til å ivareta nye funksjoner og roller, og ikke minst kunne fokusere på og bidra til kontinuerlig forbedring og innovasjon.
Selvgående operatører
Norges store sjanse ligger i at verktøyene det handler om, er som skreddersydd nettopp for selvgående operatører. Fremtidens industrielle konsepter som Industri 4.0, Smart Industry og andre fokuserer på at beslutninger skal tas lokalt, enten av maskinen eller av maskinens nærmeste overordnede, operatøren. All informasjon om produksjon og marked skal være tilgjengelig og støtte opp om effektiv arbeid. I en slik setting vil vi trenge operatører som settes i stand til å:
- Ta ansvar for produksjon
- Drive innovasjon
- Ta beslutninger for effektiv produksjon
- Koordinere og planlegge arbeid
- Arbeide trygt og sikkert
- Kontinuerlig utvikle egen og andres kompetanse
Nordmenns høye grad av aksept for ny teknologi er enda et fortrinn når digitale verktøy skal introduseres. Og økt produktivitet blir ikke den eneste gevinsten. Hjelpemidlene vil også gjøre hverdagen lettere for operatøren. Og mer spennende!.
I arbeidslivet vil mennesket fortsatt være en uunnværlig ressurs, trass i all robotikk og kunstig intelligens.
