Powerhouse Kjørbo, ferdigstilt i 2014, er fortsatt det eneste rehabiliterte plusshuset i verden. Med 1550 m2 solceller på taket, bergvarme, frikjøling, svært gjennomtenkte materialvalg og utstrakt bruk av sensorteknologi og automatisering, fremstår bygget som teknologisk grensesprengende.
Samtidig viser en ny rapport fra ZEB at arbeidsprosessen i prosjektet, samt god involvering av sluttbrukerne av bygget, har vært svært viktig for at prosjektet har lykkes så godt. Belønnet med BREEAM-NOR sertifiseringen "Outstanding for prosjektfasen", har prosjektet levert et bygg som bruker gjerrige 22 kWh/m2/år – uten at det går på bekostning av inneklimaet, og med bruk av stort sett eksisterende teknologi.
Alle fagområder inkludert fra starten
– I de fleste byggeprosjekter kommer gjerne VVS-konsulenten inn etter at bygget har blitt detaljert. Da er ofte 90% av premissene for løsningen allerede lagt, og oppgaven vil i stor grad bestå i å legge inn standardløsninger der det er plass. I prosjekteringen av Powerhouse Kjørbo ble denne prosessen snudd på hodet, sier forsker William Throndsen ved NTNU, som sammen med kollegaer Thomas Berker og Espen B. Knoll har utarbeidet rapporten.
Det ble satt av tid i forprosjektet til workshoper hvor alle fagområder ble inkludert. Det aller første møtet handlet dermed – noe utradisjonelt – om hvor man skulle plassere teknisk rom, og hvordan sy arkitekturen rundt dette.
Utarbeidet energiregnskap
Årsaken til det utradisjonelle utgangspunktet var at man begynte med det sentrale spørsmålet: Hvordan skal man måle om et hus skaper et energioverskudd? For eksempel: Kan man regne med at kraften som leveres til bygget er fornybar? Eller skal man måtte avhenge av egen kraftproduksjon? Hva så med iboende energi i materialer? Hva er forskjellen på å velge stolper i stål versus tre?
– For Powerhouse Kjørbo ble det utarbeidet et energiregnskap basert på et mål gitt i kWh/m2/år. Dette overordnede målet gjorde det raskt åpenbart at man måtte få alle relevante fagområder på plass, fordi det ville vært uoppnåelig uten integrerte løsninger på tvers av fagområder. Dermed ble Kjørbo et tverrfaglig prosjekt helt fra begynnelsen, sier Throndsen.
Samarbeidet om den tekniske helheten gjorde det mulig for hvert enkelt fagområde å detaljere med svært minimalistiske løsninger. Blant annet er ventilasjonsanlegget ekstremt minimalistisk, grunnet svært lave trykkfall og bruk av f.eks. trappeløp til ventilasjonssjakt og naturlig stigning av oppvarmet luft. I kombinasjon med utstrakt bruk av eksponert betong med betydelig termisk lagringskapasitet, er resultatet et svært godt energiregnskap.
God kommunikasjon viktig for resultatet
Men hvordan går det med sluttbrukernes ve og vel i et så energigjerrig bygg? Prosjektet benyttet seg av vellykkede strategier for å "måle" dette, og god kommunikasjon har stått sentralt.
Brukerne ble lyttet til, og en holdning om at energiregnskap ikke skulle trumfe arbeidsforhold var en del av konseptet. Blant annet rapporterte brukerne at eksponert betong gav noe mer støy fra aktivitet, men på den andre siden ble det ingen støy fra ventilasjonsanlegget.
Tverrfaglighet lønner seg
Rapporten konkluderer med at slikt tverrfaglig samarbeid kan synes å koste mer i forprosjektfasen, men at det kan oppnås uvanlig store fordeler i det endelige designet.
– Den symbolske effekten, eller "tesla-effekten" som den har blitt kalt, er også av betydning, selv om den er vanskelig å måle i kroner og øre. Som pilotprosjekt er det heller ikke til å stikke under en stol at risikovilligheten har vært noe høyere enn vanlig. Likevel er det grunn til å tro at et tilsvarende bygg, men uten den uvanlige tyngden på designelementene, er gjennomførbart ut ifra rene økonomiske hensyn, sier Throndsen.
Som også rapporten påpeker, er det ikke den tekniske løsningen som har kostet penger i dette tilfellet. Tvert imot har denne endt opp med å være svært materialgjerrig.
Underleverandører må inkluderes
En utfordring som gjenstår er å inkludere underleverandører i premissgrunnlaget for slike prosjekter. Rapporten peker på at mange leverandører rett og slett ikke "trodde på" konseptet, og vegret seg for å være med fordi de ikke turte å garantere for anleggene under de gitte forutsetningene.
Det ferdige resultatet vil likevel kunne glede også andre nullutslipps-skeptikere: Vinduene i bygget lar seg nemlig åpne manuelt.
Last ned rapporten: Powerhouse Kjørbo. Evaluation of construction process and early use phase
FAKTA:
The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB)
ZEB er ett av 11 nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) etablert av Norges forskningsråd. ZEB er finansiert av Forskningsrådet og 25 partnere fra byggeindustrien og offentlige virksomheter. Hovedmålet for ZEB er å utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger, for eksisterende og nye bygninger, som vil føre til markedsgjennombrudd for nullutslippsbygninger. Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU er vert for senteret, og leder det i samarbeid med SINTEF Byggforsk.
