Slik innleder SINTEF-forsker Richard H. Heyn en populærvitenskapelig artikkel i Dagens Næringsliv fredag 29. april.
Med DNs tillatelse gjengir vi artikkelen her:
Richard H. Heyn er seniorforsker ved SINTEF Materialer og kjemi.
«Rundt deg driver naturen verdens største kjemiske fabrikk. Store mengder CO2 blir til karbohydrater i planter og trær, via den unike prosessen fotosyntese. Vi mennesker kan faktisk få til noe som likner.
Kjemiindustrien står nemlig midt oppe i forskning der målet er å gjøre innfanget CO2 til en grønn råvare. Det tyske Bayer-konsernet, en av verdens største kjemi-aktører, leder kappløpet. Til bruk i madrasser vil konsernet fra i år lage en skumplast der karbon og oksygen fra CO2 blir blant hovedkomponentene – som erstatning for oljebaserte forbindelser. Dette gir to grønne gevinster:
Forbruket av den ikke-fornybare ressursen olje avtar. I tillegg blir den nye produksjonsprosessen mindre energikrevende enn metoden den erstatter. Dermed synker CO2-utslippet. Prinsippet kalles «Carbon avoided».
CO2-håndtering vil øke tilgangen
Kjemikere verden over forsker nå på andre av dagens petrokjemiske produksjonsprosesser, for å skape tilsvarende rom for CO2 også her – og slik gjøre flere produkter grønnere. Noe av bakteppet er at industrisamfunn har enkel tilgang til CO2.
Handelsvaren CO2 stammer blant annet fra ammoniakkproduksjon og gjæringsprosesser – og brukes til fremstilling av flere produkter. Alt fra gjødsel til Aspirin.
Men tilgangen vil øke hvis fangst av CO2 fra tungindustri og fossilt fyrte kraftverk kommer.
Kan aldri erstatte lagring
Bruk av CO2 til vareproduksjon kan imidlertid aldri erstatte lagring. CO2-utslippene er altfor store til å bli til varer i sin helhet.
Og selv om slike produkter vil fungere som «lager» for CO2 gjennom sin levetid, det vil si flere tiår for enkelte varer, så slippes CO2-en ut når produktene kasseres.
Men nettopp ved å bruke litt av CO2-fangsten til å lage etterspurte varer, vil fangstanlegg få inntekter som dekker noe av den betydelige kostnaden som er knyttet til CO2-håndtering.
Livsløp à la naturens kretsløp
Også Norge forsker på ny bruk av CO2 som råvare. I SINTEF leder vi et prosjekt på feltet, der flere norske aktører deltar – med støtte fra Forskningsrådets program Nano 2021. Visjonen er å bringe noen varer over i en livssyklus som likner naturens kretsløp.
SINTEFs delprosjekt skal skape CO2-baserte prosessløyper for flere kjemikalier som inngår i alt fra batterier til pleksiglass. Lykkes vi med katalysator- og prosessteknologien som må til, vil produksjon tilpasset vårt «løypekart» bli tilnærmet avfallsfri.
Ingen liten gevinst. For når ett av disse stoffene lages i dag, med petroleum som karbonkilde, oppstår halvannet tonn med avfall for hvert tonn med kjemikalium som blir produsert.
Mer miljøvennlig drivstoff
Parallelt jobber instituttet Norner i Bamble med prosesser for produksjon av nedbrytbare plastmaterialer. Her skal CO2 utnyttes på liknende vis som i Bayer-konsernets madrassmateriale.
I tillegg vil Universitetet i Oslo og Høgskolen i Sørøst-Norge prøve å lage kjemikalier som kan gi langt mer miljøvennlig bensin eller diesel. Ideen er å gi deler av bilparken vanlig drivstoff, men ikke lagd av olje, derimot av CO2 og grønt hydrogen som er fremstilt fra fornybare kilder.
Sirkulær økonomi
Slikt drivstoff er et godt eksempel på visjonen om å etterape naturens kretsløp.
- CO2-delen av drivstoffet kan komme fra industrielle gjæringsprosesser – altså være CO2 som mikrober lager mens de foredler planteråstoff, eksempelvis til øl.
- Ut av bilens eksosrør kommer en tilsvarende CO2-strøm, skapt av kjøretøyets forbrenningsmotor.
- I naturen fanges CO2-en fra eksosen av korn og andre planter og blir til nytt planteråstoff.
- Dette plantematerialet går til gjæringstankene i bryggerier og annen bio-industri. Her omgjør mikrober råstoffet til CO2 for drivstoff-fabrikken. Så starter syklusen på nytt.
Europa satser sterkt på «sirkulær økonomi». Det vil si at avfall og energioverskudd fra én produsent skal bli ressurser for en annen. Og selv CO2-utslipp kan altså skape grønne verdier.»
