TRAFIKK: Små røde og grønne firkanter som skal illudere biler og busser, glir rundt på skjermen til SINTEF-forsker Dag Kjenstad. Gatenettet viser kjente navn rundt Jernbanetorget. Av og til stopper rektanglene opp og slipper forbi andre som går i motsatt retning. Andre ganger korker det seg.
–Vi hadde ikke noen trafikksimulator, men utviklet en da NSB kontaktet oss for ca. ett år siden, opplyser Kjenstad. –De ønsket en løsning på busskaoset som oppstår når tog er ute av drift, og allerede etter et par måneder var simulatoren på plass. Her kunne vi vise til endel grep som ville doble kapasiteten på busser satt opp for tog i dette området.
Forskerne simulerer trafikken rundt Jernbanetorget, og tester ulike løsninger.
Problemet
NSB får med ujevne mellomrom stans i togtrafikken som følge av vedlikehold, eller signaltrøbbel. Som følge av dette blir det alternative løsninger med buss for togreisende.
På ettermiddagene kan det være tusenvis av passasjerer ved Jernbanetorget i Oslo som skal hjem. Det har ikke vært planlagt godt nok, folk vet ikke hvor de skal gå og alt korker seg.
Etter utbygginger som Barcode har tilgjengelige områder for busser blitt svært liten.
–Når et tog med for eksempel 400 passasjerer er innstilt, må de fraktes med ti busser. NSB stiller da opp busser langs fortauskanten i Trelastgata, parallelt med jernbanespor 19 ved Bjørvika. Problemet er at bussene stilles slik at de sperrer for hverandre. Hver buss må vente til bussen foran har forlatt. Køsystemet fungerer ikke, sier Dag Kjenstad.
Løsninger
SINTEF-forskerne har sett på problemet i en større sammenheng. Utformingen av bussflyt i området henger for eksempel sammen med lyskryss, plassering av holdeplass for avstigning og generell flyt av biler, taxier, syklende og fotgjengere. Her er kapasiteten dårlig og ofte står trafikken og stanger.
–Vi har mikrosimulert mange ulike scenarier, blant annet busser i en kontinuerlig flyt der de kommer inn, fylles opp og kjører ut en og en i løpet av en periode rundt togets opprinnelige avgangstid. Vi har foreslått en sagtannoppstilling der bussene står på skrå inn mot fortauskanten. Dermed klarer de å kjøre ut uten at de andre bussene er til hinder, forteller Kjenstad.
I en sagtannoppstilling stenger ikke bussen for hverandre, og kan kjøre med en gang de er fulle.
Justering av lyssignal
Undersøkelsene viste også at grønt lys i noen av lyskryssene ved Bjørvika, varte for kort tid. Bare en buss kom seg gjennom det første lyskrysset før det ble rødt. Forskerne prøvde ut ulike alternativer og så hvor langt de kunne dra det før det ble konsekvenser for andre biler.
Det ble i tillegg gjort tilsvarende simuleringer for Ensjø og Bryn som er to av NSB sine «satellittsteder». Folk kommer seg fra Jernbanetorget og hit- for så å ta buss videre.
Tilsammen har det blitt en kombinasjon som gir god kapasitet og som NSB ønsker å realisere. Noe ble satt ut i livet i fjor sommer, og denne sommeren blir løsningene tatt fullt ut.
Jernbaneverket har nå prosjektert den nye fysiske utformingen for bussoppstilling i Bjørvika, og NSB har prøvd ut alternative avstigningsplasser for folk som busses inn til Oslo – så det ikke kolliderer med påstigende busspassasjerer.
I fjor sommer valgte for eksempel NSB å slippe av folk foran Operaen.
Stor enighet partene imellom
–Trafikkbildet har blitt bedre i den forstand at alle partene (Ruter, Statens Vegvesen, Oslo kommune m.fl.) har blitt enige med Jernbaneverket om å bygge nye bussplasser fra sommeren som skal fordoble kapasiteten. I tillegg er partene enige om å optimere kapasiteten på transport ut fra Oslo med de justeringer som må til. Noe er gjort her, og noe gjenstår, sier trafikkdirektør Øystein Risan i NSB.
–En av utfordringene vi hadde var lasting og lossing av passasjerer på samme sted. Det skapte flaskehalser. Nå skal det bygges og endres slik at avstigende passasjerer inn til Oslo vil gå av på Langkaia vis-a-vis Havnelageret.
–Utfordringen vår er at vi har et jernbanesystem som er laget for å transportere store folkemengder inn til sentrum- uten noen fullgod erstatning når det ikke virker. Så kaos eller ikke avhenger i dag av god planlegging og av belastningen. Vi har doblet vår kapasitet ut fra god planlegging, men om togene stopper i verste rushtrafikken, vil vi nok fortsatt få problemer, mener Risan.
