Kjell Sand er professor II ved NTNUs Institutt for elkraft-teknikk.
Gerd Kjølle er sjefforsker ved SINTEF Energi.
Slik innleder SINTEF/NTNU-duoen Gerd Kjølle og Kjell Sand et innlegg i Dagens Næringsliv (fredag 3. juni).
Her gjengir vi innlegget i sin helhet, med DNs tillatelse:
«Fremtidens strømnett – SmartGrids – ligger på tegnebrettet. Der troner det som et gyllent kinderegg.
SmartGrids, i realiteten en sammensmelting av kraftnettet og internett, kan nemlig gi flere ting på en gang: økt energieffektivisering, reduserte belastningstopper pluss økt integrasjon av elektrisk transport og fornybar kraftproduksjon – uten alle de betydelige forsterkningene i strømnettet som normalt ville hørt med.
Samfunnet har mye å vinne på dette. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår at Norge må forsterke strømnettet for 130 milliarder kroner innen 2025.
Det er ikke dristig å hevde at SmartGrid-teknologi kan krympe investeringsbehovet med minst ti prosent. Altså spare nær 15 milliarder kroner av dine og mine penger.
Les også: Elbiler kan trigge vindsatsing
Mange må investere
Problemet er at ingen enkeltaktør kan innføre SmartGrids alene.
Mange må investere for at smarte strømnett skal bli noe av: du, jeg, industribedrifter og nettselskapene.
En av utfordringene blir derfor å nå frem med informasjon og «gulrøtter» som får hver og en til å kjøpe utstyret som er inngangsbilletten.
I tillegg blir det viktig å digitalisere strømnettet og sikre at systemer på ulike nivåer i el-forsyningen snakker sammen. Uten dette, vil mange SmartGrid-gevinster gå tapt.
Nettopp disse temaene blir nå gjenstand for betydelig forskningsinnsats i regi av ett av de nasjonale sentrene for miljøvennlig energi som Norges forskningsråd nylig ga støtte til (CINELDI – Centre for intelligent electricity distribution).
Les også: Grønt batteri haster
Unngå ekstra «kjørefelt»
Sett utenfra handler smartness i strømnettet mye om å unngå bygging av ekstra «kjørefelt» som bare brukes i rushtiden. I stedet skal el-bruken spres over døgnet. Men det betyr ikke at du må lage middag om natten.
I et SmartGrid-regime gir du nettoperatøren lov til å koble ut fleksibelt forbruk, som varmtvannsoppvarming eller golvvarme, når det er rushtrafikk i strømnettet.
Disse tjenestene kan skrus av uten å gi følbare tap av komfort, fordi temperaturendringene skjer så langsomt.
Samtidig får du og nettselskapet toveis kommunikasjon via de nye smarte strømmålerne (AMS – avanserte måle- og styresystemer). Disse skal være installert hos alle norske strømkunder innen 1. januar 2019.
Les også: Energiunion til begjær og besvær
Skreddersydd for grønn energibruk
Via måleren eller internett vil du få informasjon om gjeldende kraftpriser og løpende nettleie. Slik info alene øker bevisstheten om strømforbruket og motiverer for energieffektivisering, viser pilotforsøk.
AMS-boksen gjør det mulig å ta et steg til: installere smarte dingser og styresystemer som automatisk kobler ut lavprioritert forbruk, for eksempel når prisene er høye.
Utstyret må strømkundene selv kjøpe. Samfunnets evne til å motivere til slike innkjøp pluss energieffektiv atferd, avgjør om SmartGrids blir mer enn en vakker ide – og dermed om 15 milliarder kroner kan spares.
SmartGrids passer som hånd i hanske til mye nytt som grønne drivkrefter nå presser fram:
Elbiler. Små vannkraftanlegg. Energieffektive, men effektkrevende apparater som induksjonskomfyrer og vannoppvarming ved hjelp av gjennomstrømningssystemer. Og sist men ikke minst; solcellepanelene som vil gjøre både husstander og bedrifter til strømleverandører.
Uten SmartGrids vil alt dette nye gi betydelige behov for forsterkninger i de lokale strømnettene. Det er nettopp her brorparten av de 15 milliardene kan spares.
10 000 kunder har tyvstartet
Kunnskap blir viktig i motivasjonskampanjene som trengs for at smarte strømnett skal bli realisert.
Kompetansesenteret The Norwegian Smartgrid Centre, som forskningsmiljøet, kraftbransje og leverandørindustri driver sammen, har bidratt til etablering av åtte pilotprosjekt. Her har over 10.000 strømkunder fått installert smarte strømmålere og ny teknologi, slik at vi kan bygge kunnskap om fremtidens muligheter og adferd.
Prosjektene har alt gitt mye lærdom. Men den teknologiske utviklingen går raskt, spesielt innen IKT og distribuert kraftproduksjon. Alt kommer «på «nett». Derfor må kunnskapsbyggingen fortsette og styrkes.
