I dag kommer cirka 80 prosent av energiforsyningen i verden fra fossile energikilder. Samtidig øker verdens energiforbruk og -behov. Skal vi klare å holde temperaturstigningen under to grader, må vi skape et globalt nullutslippssamfunn. Det er vi langt unna i dag.
Vi kan ikke trøste oss med at dagens teknologiutvikling gir mer energieffektive prosesser. Det hjelper ikke at transport bruker stadig mindre drivstoff når verdens transportvolum øker som følge av befolkningsvekst og velstandsutvikling. Det må radikale grep til. Disse må sees i sammenheng, slik at regnestykket går opp og vi ender på null for menneskeskapte utslipp.
Fem virkemidler
Den amerikanske klimaforskeren James Edmond har presentert fem strategiske virkemidler som må tas i bruk hvis vi skal oppnå et nullutslippssamfunn:
- Energibruken må reduseres så mye som økonomisk mulig.
- Kraftproduksjon må dekarboniseres gjennom:
- økt bruk av fornybare storskala og småskala energikilder
- økt bruk av kjernekraft og bioenergi
- bruk av karbonfangst og -lagring dersom fossile energikilder utnyttes
- Bygg og industri må elektrifiseres så mye som økonomisk mulig, gitt at elektrisiteten genereres fra fornybare/utslippsfrie energikilder.
- Transportsektoren må dekarboniseres gjennom elektrifisering, bruk av biomasse som energikilde og hydrogen som drivstoff.
- Avskogingen må reverseres.
Hvis vi kan utnytte og styre strømnettet på en bedre måte, kan kostnadene kuttes betraktelig. Vi kan oppnå et lavkarbonsamfunn for en billigere penge. Ill: Thinkstock
I dette fremtidsbildet vil elektrisiteten spille en større rolle, men det innebærer at kraftsystemene i verden må endres radikalt. Kraftnettene er ikke designet for den økte bruken av elektrisitet og en mer desentralisert kraftproduksjon – for eksempel i form av solcelleanlegg og småskala vann- og vindkraft. Distribuert kraftproduksjon kombinert med lokale mikronett vil dessuten gjøre det enklere og billigere å skaffe strøm til de cirka 1,2 milliarder mennesker som ikke har strøm. Land som fortjener energivekst, kan få det på en bærekraftig måte.
Styring av strømnettet
De fem strategiske grepene må også tas i Norge, hvis vi skal nå våre målsettinger og forpliktelser. Dosen avhenger av våre nasjonale særegenheter. Hva er utfordringene våre, og hvilke fortrinn har vi? Også i Norge må transportsektoren være utslippsfri innen rimelig tid. Dette vil påvirke strømnettene våre, som må takle at vi lader elbilene våre, koker mat på induksjonsovner og får solceller på takene våre.
Regningen kan bli høy fordi utviklingen gir behov for forsterkninger av de lokale nettene. Hvis vi kan utnytte og styre strømnettet på en bedre måte, kan kostnadene kuttes betraktelig. Vi kan oppnå et lavkarbonsamfunn for en billigere penge.
Her kommer bruk av IKT til overvåkning og styring av energi- og kraftsystemer inn i bildet. Norges vassdrags- og energidirektorat anslår at strømnettet i Norge må forsterkes for 130 milliarder kroner innen 2025. Smartgrids, altså smarte strømnett som er en sammensmelting av kraftnettet og internettet, kan krympe investeringsbehovet med minst ti prosent – nesten 15 milliarder kroner.
Smart strømbruk
Smarte strømnett vil øke utnyttelsen av og kapasiteten i kraftsystemet, for eksempel ved at det blir mulig å spre elektrisitetsbruken over døgnet. Ill: Thinkstock
Smarte strømnett vil øke utnyttelsen av og kapasiteten i kraftsystemet, for eksempel ved at det blir mulig å spre elektrisitetsbruken over døgnet. Ved å koble ut fleksibelt forbruk, som oppvarming i perioder med rushtrafikk i strømnettet, vil vi avlaste kraftnettet og redusere behovet for nettinvesteringer. Temperaturendringene skjer så langsomt at du ikke merker noe.
Norge kan dessuten eksportere fornybar energi til Europa og således bidra til reduserte utslipp i andre land. Siden vannkraft er svært regulerbar, kan kraftkabler til andre land hjelpe disse med å utnytte sin fornybare energi bedre og dermed påskynde utfasingen av fossile kraftverk. Dette vil kreve forsterkninger av vårt nasjonale kraftsystem, men et smartere strømnett vil redusere dette behovet.
Gir oss løpende kraftpriser og nettleie
Smarte strømmålere skal være installert hos alle norske strømkunder innen 1. januar 2019. Slike målere vil trekke industri, næringsliv og husholdninger inn i styringen av kraftsystemet. Smarte strømmålere i samspill med internett vil gi oss løpende kraftpriser og nettleie, som koblet til automatikk eller via manuell regulering gjør at vi kan tilpasse vårt strømforbruk. Erfaringstall fra pilotprosjekter viser at bedre informasjon og styring typisk gir en energisparing på ti prosent.
Høsten 2016 åpnet NTNU og SINTEF et forskningssenter og et stort forskningslaboratorium der smartgrid-teknologier skal videreutvikles gjennom forskning, utdanning, innovasjon, utprøving og kunnskapsdeling. Dessuten er det etablert åtte nasjonale pilotprosjekter hvor mer enn 10 000 strømkunder har fått smarte strømmålere og stilt seg til disposisjon for forskningen på området. Gjennom dette arbeidet skal vi skape ny kunnskap om framtidas muligheter og således bidra til overgangen til nullutslippssamfunnet.
I vår verden er det slik at det ofte er pengene bestemmer – og penger er ganske høyrøstede. Hvis en bærekraftig løsning koster mest, velges ofte en billigere løsningen som ikke er så bærekraftig. Det kan på sikt bli en kostbar strategi. Stern-rapporten fra 2006 hevdet at ved å bruke en prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt (BNP) fram til år 2050, kunne vi unngå at kostnadene av klimaendringene ble 5-20 prosent av global BNP mot 2100.
Nå, ti år senere, har Stern antydet at kanskje to prosent av global BNP er et bedre anslag. Så derfor må vi gjøre radiale grep nå – og det vil og skal merkes på lommeboka.
Les siste utgave av tograder
Les flere saker om klima hos Norsk klimastiftelse
