Dette skriver SINTEF-forsker Marit Mazzetti og Nils Eldrup fra instituttet Tel-Tek i Porsgrunn i et innlegg i Dagens Næringsliv, i dag, fredag 19. februar.
Her er hele innlegget, gjengitt med tillatelse fra DN:
«De nordiske landene, Norge inklusive, har mye å vinne på å gå sammen om CO2-lagring. Stordriftsfordeler ville krympe høye kostnader som nå er et hinder for realisering av CO2-håndtering (CCS). Et fellesnordisk CO2-lager kan dermed framskynde oppstarten for CO2-fangst i Norden.
Dette er hovedkonklusjonene fra et nordisk prosjekt som vi i forskningsmiljøet har utført sammen med flere industriselskaper. Her har vi også beregnet hva et slikt lager vil koste.
Tre ting på en gang
Studien anslår at 4,5 milliarder kroner i infrastruktur er nok til å gjøre Norden startklar på lagringssiden. En startinvestering av en slik størrelsesorden vil gi tre ting på en gang:
- En undersjøisk lagringsbrønn på Utsira-formasjonen i Nordsjøen, nærmere bestemt en brønn som tar unna tre millioner tonn CO2 årlig. Det tilsvarer nær en tredel av utslippet fra norsk veitrafikk.
- En landbasert knutepunkt-terminal på Sør-Vestlandet.
- En rørledning som kan frakte 12 millioner tonn CO2 årlig fra terminalen og ut til Utsira-formasjonen. Dette røret er dermed stort nok til å forsyne også påfølgende brønner der ute.
Siden vi ennå er i en tidlig fase, må kostnadsanslaget verifiseres gjennom kommende utredninger før en beslutning kan tas.
Karbon ut av kretsløpet
Nordisk veikart for CCS
- Utarbeidet i regi av kompetansesenteret NORDICCS.
- I senteret inngår 11 institutter og universiteter i Norden pluss industrielle partnere. Norske deltakere er SINTEF, NTNU, Tel-Tek, Universitetet i Oslo, Gassco, Norcem, TCM og Statoil. Senteret er finansiert av Det Nordiske Toppforskningsinitiativet (TFI).
- Hovedbudskap i veikartet: Samarbeid gir landene i Norden nye muligheter til å krympe de høye kostnadene som i dag er et hinder for realisering av CO2-fangst og lagring.
Norges klimamål står og faller med CCS. Ute i verden er flere aktører i gang i kommersiell skala. Men Norge mangler oppstartprosjektet. Et nordisk samarbeid kan gi nettopp det.
I tillegg er det et viktig poeng at Sverige og Finland har mye bioenergi i sine industri- og kraftsektorer. Bioenergi regnes i de fleste klimaregnskap som klimanøytral, i og med at nye trær og planter tar opp CO2‘en fra de som forbrennes. Brukes CCS på slike utslipp, blir effekten dobbel – fordi rensingen fjerner CO2 fra naturens kretsløp.
Det nylig innviede test-anlegget for CO2-fangst på Klemetsrud i Oslo bidrar på denne måten.
Veikart utpeker Utsiraformasjonen
Det nordiske prosjektet, som SINTEF har ledet, og der instituttet Tel-Tek i Porsgrunn har utarbeidet kostnadsanslagene, munner ut i et nordisk CCS-veikart.
Når veikartet utpeker nettopp Utsira-formasjonen i Nordsjøen som lagringssted, er dette både fordi at lageret er stort nok til å ta imot CO2 fra hele Nord-Europa, og at brønner i dette området evner å svelge mye CO2 per tidsenhet. I tillegg veier det tungt at Statoil uten problemer har lagret CO2 her i snart 20 år.
Skip til knutepunkt-terminal
For 80 prosent av kildene vi har vurdert, er skipstransport frem til knutepunktet rimeligst.
Veikartet er lagd i regi av det fellesnordiske kompetansesenteret NORDICCS. Studien viser at av all CO2 i Norden, er det billigst å ta hånd om den som blir med naturgassen opp fra nye gassfelt. Den nest billigste CO2‘en kommer fra industrianlegg nær Skagerak – deriblant Norcems sementfabrikk i Brevik, som nå tester CO2-fangst. All denne CO2‘en har dermed relativ kort transportavstand til en knutepunkt-terminal på Sør-Vestlandet.
Mulig inntektskilde
Likevel må alle CCS-prosjekt i Norden – med et mulig unntak for CO2-rensing på nye gassfelt – i dag gis en inntektsside om de skal bli lønnsomme. Bruk av CO2 til økt oljeutvinning, er en aktuell måte å skape slike inntekter på. Med all CO2‘en som vil komme til et fellesnordisk knutepunkt, får Norden nok CO2 på ett sted til å skape en slik inntektskilde.
Dette hensynet er en av grunnene til at vi anbefaler å bygge en knutepunkt-terminal på land. Med en slik terminal blir logistikken også mindre sårbar i dårlig vær enn den ville blitt om hvert skip skulle ha pumpet CO2‘en direkte ned i det undersjøiske lageret.»