Biokullteknologi gjør det mulig å fange CO2 fra atmosfæren og lagre den som biokull i jorda. Biokull er det samme som trekull – eller rett og slett grillkull.
I tillegg kommer denne formen for karbonfangst med en stor bonus for landbruket; biokull forbereder jorda der den lagres og gjør den både mer fruktbar og resistent mot tørke. Norges førte demonstrasjonsanlegg for biokull skal være på plass tidlig i sommer på Skjærgaarden gartneri i Vestfold.
Kan halvere utslipp
– Dersom 4000 norske gårder laget biokull og blandet det i jorda, kan utslippene fra landbrukssektoren halveres, sier Jordforsker Erik Joner fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
Biokull inneholder dobbelt så mye karbon som annet organisk materiale.NIBIO er en av partnerne i prosjektet Capture+ og de som har forsket lengst på biokull i Norge. Prosjektleder for det tverrfaglige prosjektet og som står bak ideen, Maria Kollberg Thomassen fra SINTEF, er spent:
– Ideen med å bruke biokull som klimatiltak er ikke ny. Problemet er at det fortsatt ikke er lønnsomt og at det ikke er blitt tatt i bruk i noen større utstrekning. Vi ønsket å utvikle en lavterskelløsning, og anlegget på Skjærgaarden gartneri er noe vanlige bønder kan bruke, sier Kollberg Thomassen.
Forskerne håper interessen for demonstrasjonsanlegget på Skjærgaarden gartneri skal ta av, og at både bønder og politikere og vanlig folk skal besøke det.
Interesserte bedrifter
Forskerne har anslått at de første to millionene tonn CO2 som kan bindes årlig i biokull i Norge kan komme fra lett tilgjengelig skogs- og landbruksavfall. Joner forteller han er blitt kontaktet av flere bedrifter med interesse for biokull.
– Prosjektet er grensesprengende fordi vi på den ene siden ser på hvordan biokull-teknologien kan forbedres gjennom bio- og nanoteknologi. Samtidig ser vi på de økonomiske, sosiale og politiske sidene, hvordan biokull kan anvendes i praksis i landbruk, sier Kollberg Thomassen, og legger til:
– Dette er nytt i Norge, så vi trenger et demonstrasjonsanlegg hvor folk kan komme for å se hvordan dette fungerer.
Fakta om prosjektet:
Capture+ ser på hvordan biokull kan bli et viktig klimatiltak i Norge. Prosjektet undersøker også hvordan incentivordninger for landbruket bør være for at bøndene skal begynne å produsere biokull. Et demonstrasjonsanlegg for biokull skal stå klart på Skjærgaarden gartneri i Åsgårdstrand tidlig i sommer.
Ideen til Capture+ ble utviklet gjennom Forskningsrådets idélab i 2014 av en tverrfaglig gruppe forskere fra Sintef, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk senter for bygdeforskning, DNV GL og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). I en idelab skal deltakerne finne radikale nye løsninger på eksisterende og fremtidige samfunnsutfordringer.
Må gjøres mer lønnsom
Biokull lages ved å varme opp biomasse til 500-700 grader under begrenset oksygentilførsel. Prosessen kalles pyrolyse. Gjennom bruk av bioteknologi og nanoteknologi ser forskerne i Capture+ på hvordan biomasse kan utnyttes best mulig, og gjøre pyrolyseprosessen mest mulig effektiv.
All form for organisk masse kan i prinsippet stappes inn i et slikt anlegg og omdannes til biokull, avfall fra treindustrien og halm er vanlig. Halvparten av karbonet blir til biokull, mens resten blir til olje og gass.
Målet er å etter hvert kunne forbedre pyrolyseprosessen slik at det også kan produseres andre verdifulle produkter, som for eksempel bioolje av høy kvalitet. Dette vil være med på å gjøre biokullproduksjonen mer lønnsom og attraktiv.
Lagrer karbon i jorda
Det er tidligere beregnet at så mye som 12 prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene kan fanges i biokull hvert år. Det er omtrent like mye som alt CO2 som slippes ut fra landbruket globalt. Da brukes biomasse som ikke konkurrere med andre formål, som matproduksjon eller bioenergi.
– Dersom en tilsetter en kilo halm til jorda, så vil 450 gram være karbon. Men det vil brytes ned etter en kort stund og karbonet frigjøres. Om en tilsetter 1 kg biokull til jorda, så vil 850 g være karbon. Det brytes ikke ned på grunn av sin spesielle kjemiske struktur, men kan bli værende i jorda i hundrevis av år, sier Joner.
Biokull har også den gode egenskapen at det kan redusere dannelse av lystgass i jorda, en klimagass langt mer skadelig enn CO2.
Nytt svart gull
Biokull laget av planterester har ingen skadelige effekter på jorda, og jorda har i praksis ingen metningsgrad. Men det kan føre til at jorda får en høyere pH-verdi. I dag tilfører norske bønder kalk til jorda for å øke pH-verdien. Ved bruk av biokull kunne de sluppet dette.
Joner sammenligner biokull med humus, som han betegner som «jordas sorte gull».
– Det er humusen som gir liv til jorda, som gjør at organismer kan leve der og at trær og andre planter trives og kan vokse, sier jordforskeren, som mener at også biokull fortjener betegnelsen sort gull. I motsetning til biokull går det ikke an å produsere humus.
– Akkurat som humus, har biokull den egenskapen at det kan holde på, og gi fra seg, næringsstoffer til planter. Det har en mørk farge, som gjør at sollyset raskt varmer opp jorda om våren. Det er porøst, og det har en god evne til å binde vann og dermed motvirke tørke.
På Skjærgaarden gartneri kommer biokull først og fremst til å bli laget av treflis. Så skal det blandes i kompostjord og spres på jordet. Det vil også brukes i klimavennlig kompost og plantejord for salg.
Et løft også for matproduksjon
Joner mener biokullteknologi har et stort potensiale, og at Norge bør satse på biokull og utvikle teknologi for å produsere biokullanlegg. Teknologien er relativt ny og anleggene produseres fortsatt i liten skala. På Skjærgaarden gartneri har de bestilt et anlegg fra Australia.
– Biokull er en billig metode for karbonfangst og -lagring, det forbereder jorda vår på klimaendringer, og det kan gi grunnlag for teknologiutvikling og verdiskapning i Norge, sier Joner.
Han argumenterer for at biokull kan være et svar på det FNs matvareorganisasjon (FAO) mener er hovedutfordringene for verdens matvareproduksjon i dette århundre: Mer mat må produseres på et landbruksareal som ikke kan utvides, og jorda på dette arealet må takle klimaendringer med mer tørke, ekstremvær og erosjon. Biokull oppfyller alle disse kriteriene.
– Det politiske systemet rundt dette er kanskje viktigere enn selve teknologien. Vi må gjøre det attraktivt; det skal være enkelt, det skal være moro, det skal forbedre jorda, og det skal være lønnsomt. Det siste krever gode økonomiske vilkår slik at bøndene begynner å bruke dette. Det må være en gulrot et sted, sier Kollberg Thomassen, forskningsleder i Capture+.
