Forskere ved SINTEF er i ferd med å teste fire ulike kategorier ovner, som er definert som antikvariske. Det vil si at de er laget før 1940.
– Vi har så langt testet to ovnsmodeller som er antatt å være representative for sin ovnskategori. En typisk boks-/kasseovn og en bjørnovn, som antagelig står på mange gårder rundt om i landet. Som de fleste eldre ovner, har disse hatt et rykte på seg for å være ganske forurensende, sier forsker ved SINTEF Energi, Morten Seljeskog.
Viktig med mye luft – og tørr ved
Om antikvariske ovner skal brenne så rent som mulig, må veden være «småhugd» og helt tørr. Illustrasjonsfoto: Pexels.
Men testene i laboratoriet viste at ovnene var betydelig bedre enn forventet.
– Forutsetningen er at luftventilene er godt åpnet og at man ikke fyller opp ovnen med for mye ved. Et tips er å bruke korte- og tørre vedkubber, sier forskeren.
Det var Riksantikvaren (Direktoratet for kulturminneforvaltning) som ga SINTEF oppdraget om å teste fire ulike kategorier av antikvariske ovner. Grunnen til dette er at de ønsker å få fakta på bordet i forhold til hvor forurensende disse ovnene er.
�� Mange av disse ovnene har kulturhistorisk verdi og vi ønsker derfor å beholde de. Samtidig er det et stort behov for å vite mer om hvor mye de forurenser. Det har aldri før vært gjennomført slike målinger, sier fagdirektør hos Riksantikvaren, Marte Boro.
Boksovnen er lett gjenkjennbar, med sin rektangulære kasseform. Modellen som ble testet var en original Jøtul 1940 modell. Den finnes også i en moderne utgave, Jøtul F 118. Den andre var en såkalt bjørnovn. Den er bygget for en variant av to-stegs forbrenning, et av hovedprinsippene i moderne ovner.
…men de forurenser mer enn nye ovner
– Den har sekundærluft tilførsel og et røykgass-sirkuleringssystem. Vi forventet derfor at bjørnovnen ville få best resultat. Men det var ikke tilfellet. Boksovnen viste seg å være bedre, sier Seljeskog, før han fortsetter:
– Dette skyldes nok at tostegsforbrenningen i bjørnovnen langt fra er optimalisert, sier han.
For boksovnen viste målingene at den slipper ut cirka 2-3 ganger mer partikler enn dagens ovner, mens Bjørnovnen slipper ut 3-4 ganger mer (hhv. 11 g/kg og 18 g/kg mot 4-5 g/kg for moderne ovner).
Forskere er i ferd med å teste fire ulike kategorier ovner, som er definert som antikvariske. Det vil si at de er laget før 1940. Foto: SINTEF
– Dette overrasket oss. Vi hadde forventet 10-20 ganger mer utslipp enn det dagens ovner har. Noe av forklaringen kan være at de antikvariske ovnene var forseggjorte ovner. Mens senere ovner uten det moderne og optimaliserte to-stegsforbrenningsprinsippet som dagens typegodkjente ovner har, ble design nedprioritert for å gjøre ovnene enklere og billigere, forklarer han.
Riksantikvaren er glad for at resultatene på ovnene så langt er gode.
– Dette var veldig bra. Vi hadde trodd at utslippet på disse ovnene var høyere. Men så langt har vi sett bare noen få tall, så vi vil se nærmere på dette når alle resultatene blir lagt på bordet, sier Marte Boro.
De to siste ovnene som skal testes, er en typisk rundovn og en etasjeovn. Rundovnen er en multibrenselovn, som kan brenne både koks, torv og ved. Etasjeovnen er spesielt bygget for å kunne hente ut mest mulig varme, siden den vender røyken i flere etasjer oppover.
– Rundovnen er nok i hovedsak bygget for å brenne koks, så vi forventer ikke spesielt gode resultater når den skal testes med ved. Etasjeovnen derimot har flere forutsetninger for å få gode resultater. Vi forventer noe på linje med boksovnen, avslutter Morten Seljeskog.
