Flom og overvann er de dyreste naturkatastrofene i verden. Kostnadene forventes å øke ytterligere på grunn av urbanisering og klimaendringer. Data fra tidligere overvannshendelser fra ulike kilder, er viktig underlag for å forebygge slike hendelser og fremme klimatilpasning i planlegging.
Gjennomgår datahåndtering
Ulike aktører med ulik motivasjon vurderer dessverre ofte klimasårbarhet ved å bruke fragmenterte og ufullstendige datakilder.
– I prosjektet Klima 2050 har vi nylig gitt ut en rapport som gjennomgår ulike tilnærminger for innsamling og analyse av data, og vurderer utnyttelsesnivå og tilgjengelighet til data mot behov, sier seniorforsker Nathalie Labonnote ved SINTEF Byggforsk.
Studien viser at data er spredt rundt hos en heterogen gruppe av aktører som har ulik motivasjon, ulike behov og ulike nivåer av databehandling.
– På generell basis kan vi si at ulike aktørers behov ikke har blitt undersøkt og definert systematisk nok, sier Labonnote. – Videre arbeid i Klima 2050 vil blant annet se på hvordan vi mer effektivt kan utnytte tilgjengelige datakilder og utforske alternative datakilder.
Ønsker brukervennlige digitale løsninger
Når det gjelder internasjonale flomdatabaser, er det fortsatt en betydelig etterspørsel etter en standardisert og systematisk innsamling av flomdata med definerte og dokumenterte prosedyrer.
For nasjonale, overvannsrelaterterte databaser er det også et betydelig oppgraderingspotensial; fra levering av passive rådata til levering av kunnskapsdrevne beslutningsstøtteverktøy.
– Arbeidet tydeliggjør behovet for å dele og oppnå en mer effektiv omgjøring av data til kunnskap. Dette må gjøres ved å utvikle analyseverktøy som samsvarer med behovene til brukerne. Vi ser behovet for å utvikle brukervennlige digitale løsninger for å støtte arbeidstakere i sine daglige oppgaver, sier sjefstrateg Jon Røstum i Powel.
