Påstand: Det er økt solaktivitet som har fått temperaturen til å stige:
Nei. Sola har hatt høy, men jevn aktivitet i 30 år, mens temperaturen på jorda har økt kraftig i samme periode. De svingningene som har vært er målt med satellitter. Ifølge beregninger fra Max Planck Institute har ikke aktiviteten økt like mye som temperaturendringene på jorda tilsier.
Her kan du lese en artikkel hos Forskning.no om solaktivitet og klimaendringer.
Det kan kanskje til og med være at sola har hatt en svakt avkjølende effekt de siste 35 årene.
Påstand: Klimaet har endra seg før, og svingninger som det vi ser nå er normalt. Svalbard har for eksempel vært tropisk.
Nei, klimaendringer i et tempo som vi ser nå, har aldri skjedd før. Dette vet vi fra borekjerner tatt av is som er opp mot 800 000 år gammel. Prøvene gir oss svært nøyaktig oversikt over historiske temperaturvariasjoner og nivået av CO2 i atmosfæren gjennom mange tusen år, fordi vi kan analysere hva luftboblene i isen inneholder. Mønsteret er klart: Når CO2-nivået øker, øker også temperaturen.
Det stemmer at Svalbard var tropisk for femti millioner år siden (øya har ligget mye lenger sør på grunn av plateforskyvninger og kontinentenes drift.) Men det betyr også at miljøet har hatt millioner av år til å justere seg på. I dag viser satellittbilder fra flere kilder at pol-is forsvinner og innsjøer tørker inn så raskt at naturen ikke rekker å tilpasse seg endringene.
Les mer om is-prøver som klimaarkiv.
Påstand: Det har blitt mer is i Antarktis. Det betyr at det har blitt kaldere, ikke varmere.
Nei, påstanden er feil. Her må det skilles mellom landis og havis. Varmere luft gjør at landisen i Antarktis smelter mer enn normalt. Smeltevannet havner i havet, og gjør at havet blir mindre salt. Når vinteren kommer fryser vannet lettere, og havisen øker i omfang. Det er også verd å merke seg at det er store forskjeller mellom det som skjer øst (mer havis) og det som skjer vest (mindre havis) i Antarktis.
Området er dobbelt så stort som Australia. Ifølge NASA som følger isens endringer i Antarktis svært nøye gjennom satellittbilder, smelter den gradvis – totalt sett. Les mer om dette her:
Low sea ice extent continues in both poles ( The National Snow and Ice Data Center)
Her skriver Aftenposten om det samme.
Det gjør også artikkelen fra Sceptical Science: Is Antarctica gaining ice?
Og artikkelen Is Antarctica losing or gaining ice på samme nettsted.
Påstand: Det finnes ingen bevis for at jorda egentlig har blitt varmere pga CO2-utslipp.
Jo. Vi vet at CO2-nivået i atmosfæren er på det høyeste nivået på fire millioner år.
Dessuten vet vi at CO2 er en drivhusgass, og det gir økt temperatur på jorda. Det siste ble oppdaget allerede på 1820-tallet av den franske fysikeren og matematikeren Joseph Fourier.
I tillegg har vi som nevnt de mange tusen år gamle is-prøvene som gir oss nøyaktige, historiske tall der både CO2- nivå og temperatur sammenfaller. Med andre ord: Vi vet at det har vært mye CO2 i perioder med varmt vær og omvendt. Typisk har det vært slik at når temperaturen øker, avgir havene mer CO2, som igjen gir høyere temperatur.
Påstand: Jo mer CO2 vi har, jo bedre er det for alt som vokser og gror.
Det er riktig at vi trenger CO2 for planters vekst. Men plantene på jorda makter ikke å ta opp de store mengdene med CO2 som vi slipper ut. Med andre ord: vi har nå sluppet mye mer CO2 enn naturen klarer å ta opp i sitt eget kretsløp, som følge av at vi brenner olje, kull og gass. Overskuddet er så stort at de menneskelige utslippene må reduseres med så mye som 80-90 prosent for å nå naturens balansepunkt.
Påstand: Varmere klima er en fordel:
Det stemmer ikke. Her hjemme får vi sannsynligvis mer sommer, mer regn og mildere vintre. Men i andre og større deler av verden har vi sett varmerekorder opp mot 50 grader, blant annet i India og Pakistan. Regntiden er også forskjøvet i store deler av det afrikanske kontinentet. Resultatet er tørke som har tatt livet av både mennesker og beitedyr.
Disse konsekvensene er i tråd med det klimaforskerne forutså allerede for 20 år siden.
Temperaturendringene gjør blant annet at vi må ta høyde for en ny flyktningestrøm, da tørke og hete vil føre til matmangel i store deler av verden. Et grunnleggende problemet er at vi har befolket verden som om den er konstant og ikke i endring. Raske endringer gir svært uheldige og usosiale utslag: Det er ofte de fattigste som er bosatt i ustabile og utsatte områder som elvedeltaer, flomutsatte- og tørre områder, som vil bli påvirket først.
I tillegg påvirkes havet med å bli surere og varmere. Når havet blir varmere, utvider det seg og tar større plass. Derfor stiger havnivået. Mens surere hav fører til at arter som bruker kalk til å danne skall kan få store problemer – med ringvirkninger for dyrene som beiter på disse. Et annet eksempel er at korallrev blekner og dør – noe forskerne mener skjer allerede på barriererevet utenfor Australia.
Les mer om blant annet havstigning på NASA sine nettsider.
Påstand: «mange forskere» sier at klimakrisa er en bløff.
Ja. Men 97 prosent av verdens klimaforskere er enige i at vi står overfor menneskeskapt temperaturøkning. Det er også forskjeller mellom forskere som bruker statistiske analyser av temperaturen på jorda og de som bruker klimamodeller.
Klimaforskerne i IPPC og FN bruker imidlertid klimamodeller. En klimamodell er basert på statistiske metoder og matematiske likninger som beskriver både fysiske og kjemiske lover på jorda. De er dermed mye mer omfattende enn rene statistiske analyser. I denne artikkelen kan du lese om hvorfor forskerne er uenige om klima. Og her finner du mer informasjon om hvorfor de aller fleste forskere enes om at klimamodellene er til å stole på.
Påstand: Temperaturøkningen i atmosfæren har stagnert de siste årene:
Riktig. Den satellittmålte temperaturen oppe i atmosfæren har ikke steget mye siden 1998. Men den atmosfæriske temperaturen påvirker ikke klimaet i samme grad som temperaturer målt på jordas overflate.
Temperaturen nede på jorda har imidlertid økt jevnt og trutt: Dette bekreftes av målinger fra NASA, det amerikanske meteorologiske institutt og det britiske meteorologiske instituttet, som har sammenfallende resultater. Siden 1998 har vi satt flere varmerekorder, først i 2005, så i 2010, 2014 og til slutt i 2015. Og målingene viser ingen tegn til at oppvarmingen bremser.
Her finner du mer info om måling av temperaturer på jorda hos:
YaleClimateConnections – YouTube
Påstand: Forskere som påstår at klimaendringene er reelle, er tatt i juks.
Nei, dette er tilbakevist. Påstanden fikk i sin tid stor pressedekning. Flere granskningskommisjoner har konkludert med at FNs klimapanel ikke har jukset. Men to feil er avdekket: Mest kjent er det at IPCC skrev at 80 prosent av isbreene i Himalaya vil smelte innen 2035 – det såkalte Climate-gate. Anslaget er helt feil, og IPCC har trukket det tilbake og beklaget det. Den andre feilen som IPCC har erkjent, er opplysningen om at 55 prosent av Nederland ligger under havnivå. Det riktige er 24 prosent. Til IPCCs forsvar kan det sies at de hadde fått de ukorrekte tallene fra nederlandske miljømyndigheter. Ingen av feilene rokker ved noen av konklusjonene og anbefalingene i IPCC-rapportene.
Les mer om at pressen ikke dekket klimajuks som ikke var juks hos Dagens Perspektiv.
Klimajuks er også dekket av NRK Urix.
Påstand: Om vi stopper ALLE CO2-utslipp i morra, vil vi unngå klimaendringer.
Nei. Klimaet ville stabilisere seg, men ikke på dagens nivå. Målinger viser at vi vil ha forhøyet CO2-nivå i flere hundrede år, selv om vi stanser alle CO2-utslipp. Dette gjør det viktig å finne teknologier som kan sørge for fangst og lagring av CO2 – også etter at vi har klart å bremse utslippene til et bærekraftig nivå. Dette er nødvendig selv om det er fordyrende. Uten slike løsninger vil klimaendringene eskalere, noe som vi koste samfunnet langt mer enn fangst og lagring, som for eksempel økt havnivå, ivaretakelse av klimaflyktninger, tap av biologisk mangfold, og mer uvær.
Mer om hvorfor vi også må fjerne eksisterende CO2 fra atmosfæren.
Faglige kilder i denne artikkelen har vært: Cicero, Skeptical Science, NASA, FNs klimapanel, SINTEF og Norsk klimastiftelse.
SINTEF og NTNU anerkjenner Det internasjonale klimapanelet og FNs klimapanel, og jobber hver dag med å finne teknologiske løsninger knyttet til global oppvarming og CO2-utslipp.
Du kan lese mer om vår klimaforskning og teknologiske løsninger som jobber for klimaet i Gemini.no.
