Dagens krav til nye boliger omfatter blant annet 25 cm isolasjon i yttervegger og 30–35 cm i tak. Hus som er bygd fram til ca. 1980, kan ha så lite som 10 cm veggisolasjon. I slike hus er det et stort potensial for energieffektivisering, og etterisolering kan være et fornuftig tiltak.
Eldre hus er som regel enda dårligere isolert. I hus bygd før ca. 1950 er det ikke brukt moderne isolasjonsmaterialer og tettheten er oftest dårlig. Varmetapet gjennom ytterkonstruksjonene er derfor mange ganger høyere enn i nyere boliger.
Når er det aktuelt å etterisolere?
Etterisolering kan være aktuelt hvis det er:
- høye fyringskostnader
- gulvkaldt
- generelt kaldt eller følelse av kald trekk når det blåser
- kondens på vinduene
- kondens på kalde flater
- kald trekk fra vinduene
- mye snøsmelting på taket og isdannelser på takutstikk og i renner/nedløp
Hvis man planlegger andre store utbedringer, som å tekke om taket eller skifte vinduer, bør man vurdere å etterisolere samtidig.
Valg av isoleringsnivå
Ved etterisolering bør man tilstrebe en standard som er på linje med eller er bedre enn dagens forskriftsnivå. For å oppnå dette er det som regel nødvendig med flere tiltak, som etterisolering av yttervegger, tak, bjelkelag mot kaldt loft, bjelkelag mot kald kjeller eller kryperom, utskifting av vinduer og montering av balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner.
Hvis det bare er aktuelt med ett eller noen få av disse tiltakene, bør valg av metode og løsning ses i sammenheng med om man skal gjennomføre andre tiltak på et senere tidspunkt.
Tetthet og ventilasjon
Utettheter fører til luftlekkasjer som igjen gir kald trekk og varmetap. Varmetapet oppstår både fordi varm og kald luft lekker ukontrollert inn i og ut av bygningen, og fordi kald luft får anledning til å blåse inn i isolasjonsmaterialene og redusere isolasjonsevnen.
Derfor er det viktig både for innemiljøet og for energiregnskapet å ha bygninger som er så tette som mulig. Man må ha tette hus for å kunne kontrollere utskiftingen av innelufta gjennom ventilasjon, slik at man får frisk og ren luft å puste i.
Mange hus har bare avtrekksventilasjon, det vil si ventiler for avtrekk fra kjøkken og bad, med eller uten vifter. Tillufta må da komme via veggventiler. Dette er en lite tilfredsstillende måte å ventilere på. Ventilasjonen, og i tillegg trekken og varmetapet, blir størst når det blåser og er kaldt ute, men kan mangle helt når det er vindstille og varmt.
Ved etterisolering og montering av dampsperre eller ny vindsperre og nye vinduer, bør man samtidig tilstrebe å gjøre huset tettest mulig. Et tettere hus medfører behov for økt ventilasjon. Man bør installere balansert ventilasjon, hvor man har kontroll både på tillufta og avtrekket.
Balansert ventilasjon gir ikke bare riktige luftmengder uavhengig av uteforholdene, men man kan også gjenvinne varmen i avtrekkslufta, noe som sparer energi og reduserer kald trekk. Balansert ventilasjon gir også bedre kontroll med fukt i innelufta.
Ettermontering av veggventiler (naturlig avtrekksventilasjon) for å få tilstrekkelig ventilering kan være billigere på kort sikt, men er en lite energivennlig løsning.
Risiko for fuktskader
Ved etterisolering reduseres varmetapet ut av bygningen. Dette fører til endringer av temperaturforholdene i den opprinnelige delen av konstruksjonen. Ved innvendig etterisolering av yttervegger vil temperaturen i den ytre delen av veggen bli lavere, slik at muligheten for uttørking av uønsket fuktighet reduseres. Dette må også ses i sammenheng med det lokale klimaet.
Ved innvendig etterisolering i slagregnsutsatte strøk bør derfor veggene som hovedregel ha utlektet, luftet og drenert kledning. Hvis ikke, vil risikoen for fuktskader øke. Ved isolering av bjelkelag mot kalde loft eller kryperom, vil også temperatur- og uttørkingsforholdene endre seg.
I begge tilfeller er det viktig å hindre lekkasjer av varm og fuktig inneluft til loft og kjellerrom/kryperom slik at det ikke blir risiko for kondens om vinteren.
Ved etterisolerings- og tettetiltak vil bygningen bli tettere enn før. Behovet for kontrollert ventilasjon øker. Dersom ventilasjonen ikke forbedres, kan et bedre isolert og tettere hus gi dårlig inneklima og fuktig inneluft, og føre til risiko for kondens mot kalde flater om vinteren.
Andre energisparende tiltak
Når du etterisolerer, bør du i tillegg:
- tette eventuelle luftlekkasjer, for eksempel rundt vinduer, langs overgangen mellom vegg og golv-/loftsbjelkelag, utettheter i golv- og loftsbjelkelaget, utette luker/dører til kalde loft og i hjørnene i laftehus. Lekkasjer rundt vinduer og andre steder bør alltid være utbedret før etterisoleringen tar til, spesielt på hus som har stor slagregnspåkjenning.
- vurdere om det er behov for å utbedre eller skifte ut dårlige vinduer. Utskifting til vinduer med U-verdi lavere enn 1,0 W/(m²K) kan være aktuelt.
- tilpasse varme- og ventilasjonsanlegg etter at isolerings- og tettetiltak er gjennomført
- montere balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner
Les mer
Boka Etterisolering av småhus gir råd om hvilke etterisoleringsmetoder som egner seg for ulike typer konstruksjoner, og viser hvordan du skal gå fram når du etterisolerer. Boka beskriver tiltak for å unngå fuktskader, og valg av materialer og løsninger. Dessuten inneholder den varmegjennomgangstall (U-verdier) for ulike konstruksjoner før og etter etterisolering.
I tillegg til etterisolering presenteres andre tiltak som kan redusere energibruken i huset ditt, som utskifting av vinduer. Løsningene i boka er hentet fra Byggforskserien. Det innebærer at alle løsningene som presenteres er velutprøvde, anerkjente og i tråd med lovverket.
