Asker kommune fikk i samarbeid med SINTEF Byggforsk kompetansemidler fra Husbanken til å forske på energirådgivning og naboeffekter av oppgradering. Målet med prosjektet har vært å evaluere kommunens energirådgivningstjeneste, og få kunnskap om hvordan man får boligeiere til å energieffektivisere ved å utnytte hvordan holdninger sprer seg gjennom sosiale prosesser.
Nyttig for andre kommuner
Kunnskapen vil være nyttig for alle som jobber med energirådgivning på ulike nivåer, og spesielt for kommuner som har planer om å sette i gang slike tjenester.
– Jeg er veldig fornøyd med SINTEFs positive vurderinger av vår mangeårige energirådgivingstjeneste overfor innbyggere i Asker. Vi begynte jo med dette allerede i 2009. Kanskje flere kommuner nå blir inspirert til å etablerere noe tilsvarende? Vi deler gjerne våre erfaringer, sier ordfører Lene Conradi i Asker kommune.
Seniorforsker Åshild Lappegard Hauge ved SINTEF Byggforsk bekrefter at det er et mål å få flere kommuner til å drive aktivt med energirådgivning.
– Vi håper dette fører til at flere eldre eneboliger blir mer energieffektive, sier hun.
Gode erfaringer
Gratis energirådgivning for beboere i Asker er et tilbud som blir benyttet av befolkningen (100–150 besøk i året). Boligeierne har verdsatt å få nøytrale råd om oppgradering fra en som ikke tjener penger på valgene de tar.
Omtrent halvparten av de som er intervjuet har utført de foreslåtte tiltakene ett til to år etter rådgivningen. Tiltakene omfatter installering av varmepumpe og bergvarmepumpe, bytte av vinduer og etterisolering. Det er imidlertid vanskelig å vite om tiltakene ville blitt utført uansett, siden de som tar kontakt allerede har idéer om oppgradering.
Tidligere tiltak hindrer energieffektivisering
Beboerintervjuer viser at noen tidlige tiltak kan blokkere for videre oppgradering og energieffektivisering. Det gjelder særlig bytte av vindu, hvis det byttes til vinduer som ikke er energieffektive nok, eller at det er lagt inn for lite isolasjon når veggen først er åpnet. Noen av disse tiltakene kunne vært avverget hvis boligeierne hadde fått rådgivning før de startet oppgraderingen.
– Mange påpeker at de skulle ønske at de hadde bestilt energirådgivning med en gang de overtok huset de bor i, sier Hauge.
Ubevisst sosial påvirkning
Beboerne har vanskelig for å se for seg at naboer, familie og venner har påvirket hva de gjør av oppgraderingstiltak, noe som er i tråd med forskningen på feltet: Mye av denne påvirkningen skjer uten at man selv er klar over det. Men boligeierne medgir at de snakker med folk i omgangskretsen om energieffektivisering, varmepumper, leverandører og håndverkere.
Det å synliggjøre at det inngås avtaler om energirådgivning i sosiale fellesskap (for eksempel på arbeidsplasser, i lag eller foreninger), kan føre til at normer om at dette er en bra ting å gjøre sprer seg.
Bør drive oppsøkende virksomhet
Rapporten konkluderer med at kommunen aktivt og systematisk bør kontakte alle som nettopp har kjøpt ny bruktbolig – helst før de flytter inn. Fordelen er at man kommer i kontakt med boligeiere før de gjør tiltak som kan blokkere for energieffektivisering, også de som ikke er interessert i energieffektivisering i utgangspunktet.
For mange kan for eksempel det å legge vekt på god arkitektur og komfort være avgjørende argumenter for å foreta en fullstendig oppgradering som også inkluderer energieffektivisering.
– Vi anbefaler samarbeid med forskningsmiljøer og studenter som kan skrive bachelor- og masteroppgaver om energirådgivning. Når flere kommuner får faste energirådgivere, vil det inspirere de som jobber i tjenesten til å møtes og lage felles strategier, sier Hauge.
Kalkulator for ulike oppvarmingsløsninger
I prosjektet er det utviklet en nettbasert kalkulator for å beregne årskostnadene for ulike typer vannbåret varme, slik at man kan regne ut hvor mye ulike løsninger vil koste på sikt. Kalkulatoren finnes på Naturvernforbundets nettportal for energieffektivisering av bolig.
Exergia ved Dag Arne Høystad som har stått for gjennomføringen av energirådgivningen i Asker.
