Maneter utgjør et stadig økende problem. De fyller strendene der folk skal bade og kose seg. Og de fyller garnene til fiskerne eller nøtene i oppdrettsmerdene.
Nordmenn slipper årlig ut anslagsvis åtte millioner kilo mikroplast i havet. På verdensbasis slippes det ut 950 millioner kilo mikroplast hvert år. Fremdeles vet vi ikke nok om konsekvensene av denne forurensingen på livet i havet.
I årevis har kosmetikkbransjen tilsatt mikroplast i såpe- og kosmetikkprodukter. Disse små bitene havner i havet (Bilde: Oregon State University)
Å koble disse to problemene sammen, er en av oppgavene i prosjektet GoJelly. Manetslim ser nemlig ut til å kunne bistå med å fjerne mikroplast fra havet.
GoJelly-prosjektet starter opp ved årsskiftet, med forskere over hele Europa. EUs forskningsprogram Horizon2020 Blue Growth gir seks millioner euro til prosjektet som involverer 14 forskningspartnere. Det koordineres fra GEOMAR Helmholtz Center for Ocean Research i Tyskland. NTNU og SINTEF er to av partnerne.
Skal kartlegge manetene
I prosjektet GoJelly skal NTNU se nærmere på manetenes biologi. Hvor blomstrer manetene opp? Hvordan påvirkes de av vanntemperaturer, strømmer, saltinnhold eller andre miljøpåvirkninger? Hvor er de om vinteren? Hva tar de til seg fra miljøet rundt? Hvordan påvirker de og påvirkes de av økosystemer, og hva styrer handlingsmønsteret deres? Både i Middelhavet, Trondheimsfjorden, Norskehavet og Østersjøen skal manetenes forekomst og aktivitet kartlegges.
– Maneter er fantastisk spennende. Det er så mye vi ikke vet både om hvordan de lever og hva de kan brukes til, forteller førsteamanuensis Nicole Aberle-Malzahn ved Institutt for biologi, NTNU.
Dette er en av manetartene forskerne skal se nærmere på: kompassmanet (chrysaora hysocella). Foto: Francesco Crippa/Wikipedia
Postdoc Sanna Majaneva er en av NTNUs fremste eksperter på manetenes biologi. Hun forteller at maneten Periphylla periphylla, kronemaneten, er svært vanlig blant annet i Trondheimsfjorden.
– Den øker i omfang og utbredelse og jeg har selv funnet den så langt nord som til Svalbard.
Mange manetarter skal studeres i dette prosjektet, blant annet glassmanet (aurelia aurita), brennmanet (cyanea capillata), blå brennmanet (cyanea lamarkii), amerikansk lobemanet (mnemiopsis leidyii), lungemanet (rhizostoma pulmo), kompassmanet (chrysaora hysocella).
Manet til mat, medisin og gjødsel
Jarle Mork ved et nett med mer enn sju tonn kronemaneter, tatt i Trondheimsfjorden. Bildet er fra en tidligere Gemini.no-sak: Manetinvasjon i Trondheimsfjorden (se nederst i denne saken).
Manetene inneholder 95 prosent vann. Hva de siste fem prosentene består av og kan brukes til, er en del av prosjektet å finne ut av. Forskere vet at maneten inneholder kollagen – et etterspurt stoff innen farmasi- og kosmetikkindustrien. Landbruket er også på jakt etter kilder til god gjødsel. Derfor vil nok også kommersielle aktører kunne være interessert i GoJelly-prosjektet. Forskere vurderer også maneter som menneskemat.
Et av de mest spennende framtidsbildene er å bruke avfallsproduktet – den slimete massen – til å fange mikroplast fra husholdningene som i dag passerer vannrenseanleggene og havner i havet. Dette skal SINTEF Fiskeri- og havbruk stå for i prosjektet. De skal blant annet utvikle et mikroplastfilter til kommunale vannrenseanlegg. SINTEF skal også modellere manetoppblomstring og utvikle nye bruksområder for manetene, og utforske andre bruksområder for maneter i bioøkonomien.
– Vi har kjempeproblemer med maneter i Europa og i hele verden. Samtidig har vi denne enorme utfordringen med mikroplast i havet. Prosjektet gir en fantastisk mulighet. Vi gleder oss stort til å gå i gang med denne oppgaven, forteller Rachel Tiller, forsker ved SINTEF Ocean.
Manetfiske, en ny næringsvei?
Og det fins flere bruksmuligheter. Fiskere som i dag opplever å få maneter i stedet for fisk i garnene, kan kanskje i framtida drive målrettet fiske nettopp på disse skapningene? Det nye prosjektet kan avdekke hvor manetene befinner seg og utvikle nye metoder å fange dem på, på en økonomisk og økologisk bærekraftig måte.
På Madeira skal det i GoJelly-prosjektet også gjøres forsøk med oppdrett av maneter, slik at en kan sikres en stabil tilførsel av det forskerne håper på skal bli en ettertraktet ressurs.
Og, akkurat som blåskjell, så får en påslag av maneter på installasjoner til havs. Det vil si at manetene fester seg til oppdrettsanlegg, bruer, vindparker eller oljeinstallasjoner. Økt bruk av havet, kan derfor også bety økte oppvekstområder for maneter. Og kanskje kan manetene her bli gjort til en ressurs?
