I Klima 2050 (senter for forskningsdrevet innovasjon), jobbes det med mer enn bare tekniske løsninger for klimatilpasning. SINTEF Byggforsk har nå ferdigstilt en rapport for å gi en bred og tverrfaglig oversikt over samfunnsmessige drivere og barrierer.
– Ofte blir det slik at hvert fagfelt arbeider med sin egen faglige vinkling på klimatilpasning. Vi prøver å belyse sammenhengene mellom barrierer og drivere på ulike samfunnsnivå og på tvers av fagområder, sier seniorforsker Åshild Hauge ved SINTEF Byggforsk.
Samarbeid og koordinering en viktig driver
Klimatilpasning er et forholdsvis nytt tema på agendaen for mange kommuner og organisasjoner.
– Til nå har klimaarbeidet betydd fokus på klimagassreduksjon. Klimatilpasning er ennå ikke på dagsorden i et flertall av norske kommuner. Mangel på samarbeid og koordinering utgjør barrierer for praktisk arbeid, siden klimatilpasning er typisk sektorovergripende og stiller store krav til samarbeid på tvers, sier Ellen-Birgitte Strømø, klimakoordinator i Trondheim kommune.
I kommunene trekkes spesielt samarbeidet mellom vann- og avløpsetaten og plan- og bygningsetaten fram som essensielt.
Felles skadedatabaser mangler
Arbeidet med kartlegging og informasjon om sårbarhet, for eksempel å finne ut hvor vannskadene kommer, hvor det går ras, og hvor er det trygt å bygge, er eksempel på hvordan praktisk klimatilpasning påvirkes av det politiske nivået.
– I dag ligger databaser om flom og skred, sikringstiltak, geotekniske data og lignende i mange varianter hos ulike statlige og private aktører. Offentlig tilgjengelige databaser er aktuelt på mange områder, men det krever statlig ansvar og koordinering, sier seniorforsker Cecilie Flyen ved SINTEF Byggforsk.
Psykologiske perspektiv på klimaomstilling
Vanskelighetene med praktisk og politisk klimatilpasningsarbeid henger også sammen med hvordan individer og kulturer forstår klimaomstilling.
– Klimaendringene kan oppleves som langt borte, noe som ikke angår oss. Men de skjer her og nå. Vi tar ofte våre fysiske omgivelser for gitt, og "ser" dem ikke før flom eller skred skjer. Derfor skjer forebygging i stor grad etter naturhendelser, sier Hauge.
Usikkerhet i beslutningsprosesser fører oftest til at ingenting blir gjort. Veiledning bør derfor være så konkret på tiltak som mulig, ifølge rapporten.
– Hva andre rundt oss gjør er kanskje den sterkeste påvirkningen for klimatilpasning. Kraften i sosiale nettverk må utnyttes for å oppnå fokus på klimatilpasning. Nettverk er derfor viktig for læring av klimatilpasning; kommuner imiterer hverandres løsninger og fokus, sier Hauge.
Ansvaret for klimatilpasning
Beslutningstakere på alle nivå venter på at andre skal ta ansvar; politikerne nøler ofte med å ta upopulære avgjørelser, og folk flest venter på politikerne. Pilotprosjekter der nye løsninger prøves ut og tas i bruk, bidrar dermed til å bygge ned barrierer.
Last ned rapporten: Klimatilpasning av bygninger og infrastruktur – samfunnsmessige barrierer og drivere
