BLODTRYKKSMÅLING: Situasjonen er kjent for de fleste. Du sitter på legens kontor. Kanskje har du kommet hastende inn fra parkeringsplassen, er litt stressa på grunn av jobben, eller kanskje omgivelsene i seg selv er nok til å gi ubehag. Så skal blodtrykket måles. Det kan gi et uriktig og dårlig resultat, noe som igjen kan føre til feilbehandling. Samtidig er sykdommer relatert til høyt blodtrykk dødsårsak nummer en i verden i dag.
At den tradisjonelle mansjettmålingen av blodtrykket ikke er en optimal målingsmetode, er en kjent sak innen helsevesenet: Feilkildene kan være mange.
Dette er også et problem i tilfeller der det er behov for hyppig måling av blodtrykk over en lengere periode. Da må pasienten foreta målinger selv hjemme, og også her er man kjent med at forholdene for gode målinger ikke er optimale. Utstyret man må bære med seg kan virke forstyrrende og begrensende. Utstyret må også være på om natten, og målingene fører til avbrutt nattesøvn. Det kan igjen gi en uriktig måling av blodtrykket.
Upraktiske alternativer
Problemet har til nå vært mangel på gode, praktiske og tilgjengelige alternativer. Det beste alternativet på markedet i dag er stasjonære sykehusapparater, eller portable målere som både er store og som kan være svært forstyrrende fordi de bråker.
SINTEF sin avdeling for smarte sensorsystemer har utviklet en prototyp bærbar blodtrykksmåler, med seniorforsker Trine Margrethe Seeberg i spissen. Den gjør det mulig å måle blodtrykket kontinuerlig når man ønsker; utenfor sykehuset eller legekontoret. Prototypen har blitt validert mot nevnte sykehusapparat på en gruppe pasienter med leversykdom, med gode resultater.
Sånn ser den ut, prototypen som måler blodtrykket for hvert hjerteslag hos pasienten, og som er portabelt. Foto: SINTEF.
– Vi har utviklet et helt nytt system der vi gjør indirekte målinger. Metoden kan blant annet erstatte den tradisjonelle 24-timersmålingen, der man må bære med seg utstyr som ofte forstyrrer og gir måling i en unormal situasjon. Dette gir lite pålitelige data fordi mansjettmåling er unøyaktig i seg selv da den gir få målingspunkter, sier Seeberg.
Vi gjør målingene med tre typer sensorer på pasienten, som til forskjell fra tidligere ikke merker at målingen blir utført. Det hentes ut én verdi for hvert hjerteslag. Dette skjer kontinuerlig og på denne måten får vi mange punkter med data som kombinert gir en riktig måling av blodtrykket, forklarer forskeren.
Avdekker behandlingsbehov
Den nye målemetoden er viktig i prosessen med å avdekke hvem som trenger behandling og medisinering. Pasienten vil i tillegg oppleve å få bedre kontroll på egen helsetilstand og dermed økt trygghet.
Seeberg mener det er et stort behov for en nøyaktig og pålitelig metode for blodtrykksmåling i dag.
– Sykdommer relatert til høyt blodtrykk er dødsårsak nummer en i verden i dag. Derfor er det svært viktig å få påvist om man har høyt blodtrykk og dermed befinner seg i risikogruppen. Stadig flere har en stillesittende jobbhverdag, og vi ser en tendens mot økt kroppsvekt og lav fysisk aktivitet, noe som kan føre til at man befinner seg i risikogruppen for høyt blodtrykk. Om det effektivt lykkes i å avdekke hvem dette er, så kan vi spare mange liv i framtiden. Disse kan medisineres riktig, og bli veiledet i forhold til livsstil, utdyper Seeberg.
Samfunnsøkonomisk er dette også godt nytt. Det betyr mange fellesskapskroner spart i færre sykehusdøgn og mindre belastning av øvrige helsetjenester.
Som et usynlig pulsbelte
Selve sensorene bærer pasienten på seg som et pulsbelte som er justerbart, med elektroder som kan plasseres fritt. Sensorene plasseres på kroppen under klærne og er derfor ikke synlig for andre. Målingene blir overført trådløst med Bluetooth-teknologi. Beltet er utviklet med forskningsmidler fra EU-prosjektet d-LIVER, som rettet seg mot bedre behandling og tilrettelegging for hjemmeboende pasienter med kronisk leversykdom. Trådløsteknologien kan overføre data til helsepersonell, som kan tilpasse medisinbehov og annen behandling fra kontoret, og dermed redusere både innleggelsesdøgn og besøk på legekontoret.
EU-prosjektet er avsluttet, men Seebergs forskning fortsetter. Prosessen med å tilpasse og utvikle produktet er ennå ikke fullført.
– Vi jobber mot å finne finansiering til å utvikle et ferdig produkt, og vi holder samtidig på med å videreutvikle algoritmene i systemet med tanke på hvordan vi best mulig estimerer blodtrykket ut fra de data vi måler, forteller forskeren.
Tilpasses flere pasientgrupper
Hun ser også muligheter for at andre pasientgrupper enn leversyke kan ha god nytte av sensorbeltet.
– Vi kan tilpasse produktet til den enkelte pasient, basert på den enkeltes behov. Ulike pasientgrupper må følges opp på ulike måter, og dette kan justeres. For eksempel så ser vi for oss at en app som kan ta imot sensordata kan være nyttig. Appen kan både informere pasienten om helsetilstand og medisinbruk samtidig som den kommuniserer direkte med legen, sier Trine Seeberg.
