Forskere ved SINTEF har beregnet klimafotavtrykket fra byggematerialer ved ambisiøs oppgradering av boligblokker fra 1970-, 1980- og 1990-tallet. Resultatene presenteres i to nye rapporter:
- Rehabilitering av borettslag til nesten nullenerginivå – En mulighetsstudie for Boligbyggelaget TOBB
- Klimafotspor fra byggematerialer ved ambisiøs oppgradering av boligblokker
Framgangsmåte for prosessen:
1. Avklar ambisjoner for hele oppgraderingen, herunder også for energi og klimapåvirkning.
2. Få en oversikt over aktuelle enkelttiltak.
3. Sett sammen enkelttiltakene til oppgraderingsløsninger som sammenliknes mot hverandre.
4. Bruk et livsløpsperspektiv. Tenk helhetlig og langsiktig, se hele bygget under ett og ha et langt tidsperspektiv.
5. Få med de største bidragene til klimafotsporet tidlig.
6. Følg opp klimafotavtrykk fra idé til sluttregnskap.
7. Benytt eksisterende kunnskap om oppgradering, ta med klimaperspektivet inn der det eventuelt mangler.
Prosjektet har vært gjennomført med støtte fra Husbanken.
– Mange av boligblokkene fra 80- og 90-tallet får behov for oppgradering de nærmeste årene. Vi står derfor overfor en stor mulighet til å velge de løsningene som vi vet gir lavere CO2-utslipp over tid. Hvis vi ikke utnytter muligheten nå, vil det være 20-40 år til neste gang det blir aktuelt, sier seniorforsker Christofer Skaar i SINTEF.
Framgangsmåte for beregning og oppfølging av klimafotsporet:
1. Velg en metode for beregning av klimafotavtrykket som samsvarer med ambisjonen for oppgradering.
2. Vær konsekvent i bruken av metoden i løpet av prosjektet.
3. Benytt miljødeklarasjoner (EPD, Environmental Product Declaration).
4. Gjør innledende beregninger for å identifisere hvilke tiltak, bygningsdeler, komponenter og materialer som har det største bidraget til klimafotavtrykket.
5. Gjør kontinuerlige forbedringer. Klimafotavtrykk i et oppgraderingsprosjekt er ferskvare.
Kan halvere de årlige utslippene
Forskerne ved SINTEF har beregnet dagens energi- og klimafotavtrykk for tre boligblokker:
- en blokk fra 1970-tallet som allerede har gjennomgått en oppgradering
- en typisk boligblokk fra 70-80-tallet
- en typisk boligblokk fra 80-90-tallet
I tillegg så forskerne på hvordan ulike oppgraderinger vil påvirke bygningenes klimafotavtrykk.
Utslippene fra produksjon av byggematerialene er tatt med i regnskapet. Beregningene viser at energi-ambisiøs oppgradering vil redusere CO2-utslippet fra disse bygningene betydelig.
Ambisiøs oppgradering innebærer å gjøre flere tiltak enn i typiske oppgraderinger. For eksempel kan tiltak på bygningskropp og balansert ventilasjon redusere klimafotavtrykket per bruksareal (m²) med over 50 prosent.
– Med bakgrunn i våre beregninger og erfaringer, kan vi nå anbefale en framgangsmåte for oppgraderingsprosessen og en framgangsmåte for beregning og oppfølging av klimafotavtrykket, sier Skaar. ( Se faktaboks i margen.)
Lønner seg i det lange løp
Forskerne har også sett på potensialet for oppgradering av et borettslag fra 1970-tallet, i samarbeid med TOBB, Trønderblikk og el-installatøren Vintervoll.
Her studerte forskerne hvilke tiltak som må til for å oppnå nesten nullenerginivå på bygningene, og om en slik oppgradering lønne seg i et klimaperspektiv.
SINTEF har beregnet energibruk og klimafotavtrykk etter enkel oppgradering og en oppgradering i retning mot nullenergi (ambisiøse tiltak i retning mot nesten nullenerginivå, nZEB).
Den enkle oppgraderingen reduserer varmetapet med ca. en tredjedel, mens nZEB-ambisjonen reduserer varmetapet med ca. to tredjedeler.
Beregningene viser at i et 60-årsperspektiv er den mest omfattende oppgraderingen langt mer klimavennlig enn den enkle oppgraderingen.
Resultatene viser også at det er behov for videreutvikling av kostnadseffektive tekniske løsninger for rehabilitering, og at det er et stort behov for nye beslutningsverktøy for at borettslag skal kunne ta gode beslutninger om energioppgradering i tråd med det grønne skiftet.
Dette prosjektet har vært gjennomført med støtte fra Regionale Forskningsfond Midt-Norge (RFF Midt-Norge).
