Fiskerne står for en stor del av verdiskapningen i Norge. Å kartlegge fiskernes helse, er derfor ikke bare av betydning for den enkelte fisker, men også for samfunnet vårt.
– Nå vet vi mer om fiskernes helse enn noen gang før, sier Trine Thorvaldsen, forsker i SINTEF Ocean AS.
På oppdrag fra Norges Forskningsråd har SINTEF, i samarbeid med Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN), hentet inn kunnskap om fiskernes helse, sykefravær og årsaker.
Hun forteller at det de siste tiårene har vært fokus på å forebygge ulykker, men at det ikke siden 1980-tallet har vært forsket på sammenhengen mellom fiskernes helse og arbeidsmiljø.
– Fiskerne er ikke borte fra jobb på grunn av en forkjølelse eller hodepine. Nesten alt fraværet til fiskerne er yrkesrelatert, og da dreier det seg ofte om muskel- og skjelettplager. På tross av at de har et yrke med relativ høy risiko for ulykker og stor fysisk belastning, er de mindre syke enn befolkningen generelt, sier Thorvaldsen, og tilføyer:
– I tillegg svarer hele 99 prosent av fiskerne at de ofte eller alltid trives på jobben.
Likevel – noen utfordringer er det også for yrkesutøverne til havs.
Bredt datagrunnlag
I undersøkelsen ble det benyttet tre ulike metoder for å innhente fakta: Det ble hentet ut registerdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) på 25 971 fiskere på sjø/hav. Her ble blant annet informasjon om sykehusinnleggelser og sykemeldinger hentet inn. I tillegg ble sykefraværsdata og diagnose hentet inn fra NAV. Sammen ga dette et godt bilde av det legemeldte sykefraværet.
I tillegg svarte 1000 fiskere som står oppført i Fiskemanntallet, på en spørreundersøkelse som SINTEF har utarbeidet. Fiskerne hadde tilhold i ulike fylker og 832 av dem var aktive på svartidspunktet, mens de resterende hadde lagt opp. Disse fikk da spørsmål om hvorfor de hadde sluttet, og da var pensjon/alder det hyppigste svaret. Til sist ble 25 aktive fiskere dybdeintervjuet om arbeidsmiljø og helse. Parallelt med dette har forskere fra UNN vært ute på trålere og gjennomført blant annet fysiologiske undersøkelser og støymålinger. Det er også gjennomført studier i Arbeidsfysiologisk laboratorium hos SINTEF, basert på observasjoner og målinger fra fartøyene.
– Fiskerne meldte selv at de har god helse og høy trivsel, på tross av tunge, fysiske tak, forklarer Thorvaldsen.
- Her kan du lese rapporten i sin helhet.
Hoveddelen av sykefraværet de har skyldes arbeidsrelaterte skader, og her er kystfiskerne ekstra utsatt, antakelig både på grunn av akutte skader og fysisk belastning med blant annet med tunge løft. Ugunstig arbeidssituasjon gir mange fiskere muskel- og skjelettplager. Dette er den vanligste årsaken til sykefravær hos fiskere, og også deres største kilde til bekymring.
Mer jobbrotasjon og bedre støybeskyttelse
Siden fiskernes sykefravær i all hovedsak er knyttet til arbeid, betyr det at også løsningen for å få ned sykefraværet ligger på arbeidsplassen.
– Nå som vi har kunnskap om utfordringene er det lettere å sette inn tiltak. Skal vi gjøre noe for å redusere plager, skader, sykefravær og frafall er det mye å hente på å redusere belastningen, sier Thorvaldsen.
Hun forteller at både Sjøfartsdirektoratet og Norges Fiskerlag, som er en av fag- og næringsorganisasjon for norske yrkesfiskere, er svært interessert i rapportene forskerne har utarbeidet, og ønsker å jobbe for at fiskerne skal ha en så bra arbeidssituasjon som mulig.
FAKTA:
Om forskningsprosjektet:
Forskningsprosjektet ”Working environment and health in the Norwegian fishing fleet – challenges and health promoting factors” startet opp i 2013 og ble avsluttet i fjor. Prosjektet har blant annet resultert i de to rapportene: Fiskerhelseundersøkelsen (2016) og Arbeidsmiljø og helse i fiskeflåten – utfordringer og helsefremmende faktorer (2018).
Om sykefraværet:
I 2013 var sykefraværet i den generelle befolkningen på 5,5 prosent. Fiskerne hadde i samme år et sykefravær på 5,2 prosent.
Om fiskeryrket:
9 000 personer er i dag registrert som heltidsfiskere i Norge. I tillegg er 1 800 personer registrert som deltidsfiskere. Tall fra Fiskeridirektoratet viser at flåten består av nærmere 5 500 fartøy, hvorav 3 000 er under 10 meters lengde.
Fiskeflåten her til lands er svært sammensatt, med ulike driftsformer. På de store trålerne som fisker langt til havs, er det flere tekniske hjelpemidler og mulighet for mer rotasjon, enn på små båter. Kystfiskerne har flere tunge løft, med eksempelvis å trekke store garn, og følgelig mer slitasje og skader.
Mulige tiltak på de store trålerne kan være å sette inn flere folk og øke rotasjon på arbeidsoppgavene ytterligere. På de mindre båtene kan fiskerne selv gjennomføre enkelte tiltak. Det er også støyutfordringer, særlig på trålerne, hvor 60 prosent av målingene overskrider lydnivået for når støyreduserende tiltak bør igangsettes.
– I tillegg til tiltak næringen kan gjøre selv, kan vi som jobber med å utvikle produkter til industrien fokusere enda mer på teknologi som avhjelper tunge løft og andre fysiske belastninger, sier forsker Trine Thorvaldsen og tilføyer:
– Fisket langs kysten har vært avgjørende for å bygge nasjonen Norge, og å ivareta fiskernes helse og sikkerhet er en god investering for å sikre denne næringen en lang og god framtid.
