Innlandet er den regionen i Norge som har mest landbaserte bioressurser. Regionen har både potensial til og ambisjon om å bli Norges bioøkonomiregion. Innen jord- og skogbruk er det kommende storfylket en stor nasjonal aktør, og større deler av næringskjeden innenfor skogbruk fins fortsatt i regionen.
Fire framtidsfortellinger
Rapporten Gull i grønne skoger? Analyse av muligheter innen bioøkonomi i Innlandet 2050 peker på drivere og barrierer for utvikling av bioøkonomien i Innlandet frem mot 2050. Fire framtidsfortellinger, som er skapt sammen med næringsaktører innen flere bransjer i bioøkonomien i Innlandet, blir presentert.
– Vi tror det er særlig to drivkrefter som kommer til å prege utviklingen av bioøkonomien i Innlandet fram mot 2050. Det er etterspørsel og styring. De former et såkalt scenariokryss som definerer fire ulike scenarier. Fortellingene illustrerer hvordan bioøkonomien i Innlandet kan være langt fram i tid, og hvordan dette kan påvirke økonomien i regionen, sier seniorforsker Morten Hatling i SINTEF, som er en av forfatterne av rapporten.
Blant barrierene for utvikling, trekker forskerne fram at tilgang på høyt utdannet arbeidskraft og kapital ligger under landsgjennomsnittet, og regionen har foreløpig en vei å gå for å holde tritt med den rivende utviklingen i bioøkonomien.
Bio Valley
I det mest offensive scenariet, Bio Valley, har en koordinert innsats både fra myndigheter og lokalt skapt en boom i bioøkonomien i Innlandet. Det etableres selskaper som representerer alle deler av næringskjeden. Regionen tiltrekker seg høyt utdannede innflyttere. Boomen har ringvirkning på tvers av sektorer og næringer både i regionen og nasjonalt.
Forstaden
Scenariet Forstaden tegner et bilde av en region med lav vekst både i sysselsetting og verdiskaping innenfor bionæringene. Dette scenariet ligger nærmest SSBs framskrivninger for norsk økonomi, og beskriver en situasjon hvor Innlandet er preget av fraflytting, med unntak av områdene med pendleravstand til hovedstaden. Det er ingen nasjonal satsing på bioøkonomi. Bioøkonomien baserer seg på den globale etterspørselen, og det er lite forskning og innovasjon innen bioøkonominæringene.
Råvareeksportøren
I scenariet Råvareeksportøren er bioøkonomien i Innlandet styrt av det stadig økende globale markedet for bioprodukter, men regionen har fått rollen som råvareeksportør. Etterspørselen er høy, men høyverdiutnyttelsen av bioressursene gjøres utenfor regionen. Innlandets befolkning vokser, men gjennomsnittlig utdanningsnivå holder seg lavt. Fagmiljøene og forskningsaktiviteten befinner seg utenfor regionen.
Motstrøms
Bioøkonomien i scenariet Motstrøms bæres av nisjeprodukter. Det er ingen nasjonal satsing på bioøkonomi, men spredt i regionen etableres det både nasjonale og globale bioentreprenører som har funnet et marked som er opptatt av sosial samvittighet. Det utvikles også høyverdiprodukter som baserer seg på innovasjon og forskning.
Strategisk arbeid er en forutsetning
– Scenariene er ikke ønskede framtidsbilder, men derimot historier om mulige framtider. De viser oss at framtida ikke er gitt, de forteller om noe som kan skje, og hva som kan være viktig å tenke gjennom i forbindelse med langsiktig planlegging og strategisk arbeid for framtidens bioøkonomi i Innlandet, sier Hatling.
Rapporten er bestilt som et kunnskapsunderlag for arbeidet med «Bioøkonomistrategi for Innlandet 2017-2024» som Hedmark og Oppland fylkeskommune står bak.
Last ned rapporten: Gull i grønne skoger? Analyse av muligheter innen bioøkonomi i Innlandet 2050
