Skifervirksomheten i Oppdal genererer opp mot 70-90 % overskuddsmasser, eller om lag 300 000 tonn hvert år. De utsprengte massene tilsvarer årsforbruket av knuste steinprodukter i regionen, men plasseres i arealkrevende deponier uten å bli brukt. Overskuddsmassene, som i dag representerer store utgifter for virksomheten, kan bli til en ressurs i knust form, hvis man finner riktig bruksområde.
Ser store muligheter for bedre ressursutnytting
Forprosjektet SkiferUnik har utforsket mulige bruksområder for overskuddsmassene av Oppdalsskifer. Prosjektet har arbeidet med råstoff og produktmuligheter, produksjonstekniske knuse- og sikteløsninger og miljømessig verdi av å øke ressursutnyttelsen av skiferen.
Skifer egner seg godt til bære- og forsterkningslag
Knust skifer har ord på seg for å være uegnet til bygge- og anleggsformål fordi det forventes ugunstig flakform og mye finstoff ved knusing. Denne myten er bokstavelig talt knust i foreliggende prosjekt.
Prosjektet har vist at overskuddsmassene av kvartsskiferen fra Oppdal vil kunne ha flere anvendelser etter tilpasset nedknusing. Naturlige bruksområder vil være bære- og forsterkningslag i vei, strøsand, grøftesingel etc. Skiferen tilfredsstiller fysiske krav som er satt til slik bruk. Den har god styrke og ved nedknusing oppnås god, kubisk kornform og begrenset finstoffandel. Egnethet som jernbanepukk og tilslag i asfalt og betong må utredes nærmere.
Prosjektet estimerer videre at overskuddsmassene fra Palmer Gotheim Skiferbrudd AS kan reduseres betraktelig gjennom spesialisert nedknusing, og at det på sikt vil være mulig å nå målet om å redusere deponibehov på Oppdal og bidra til en grønn og bærekraftig skiferutnyttelse.
Lønner seg å utnytte overskuddsmassen – økonomisk og miljømessig
Beregninger indikerer at å utnytte overskuddsmasse til pukk er mer lønnsomt enn deponering, selv når man tar fraktdistanse med i regnskapet.
Miljøvurderinger i form av forenklede livssykelanalyser (LCA) estimerer at utnyttelse av overskuddsmassene gir noe lavere CO2-avtrykk enn deponering, og at knust kvartsskifer fra overskuddsmasser har et lavere CO2-avtrykk enn knust tilslag fra fast fjell.
Regionalt bedriftsprosjekt i startfasen
Med bakgrunn i forprosjektet, har vi nå fått støtte til et hovedprosjekt, SkiferUnik II. Palmer Gotheim Skiferbrudd AS, Minera Skifer Avd. Oppdal, Oppdal Sten AS, Forset Grus AS og SINTEF Byggforsk skal samarbeide om et regionalt bedriftsprosjekt som vil omfatte videre evalueringer, forsøk og utprøvinger innen produksjons- og produktutvikling, transport- og logistikkløsninger, samt miljøvurderinger og -dokumentasjon.
Prosjektet skal vare fra 2018 til 2021, og finansieres med støtte fra Regionalt Forskningsfond Midt-Norge.
