Av sjefforsker Eivind Grøv og forskningssjef Jan Olav Hjermann, SINTEF Byggforsk
SINTEF er involvert i flere prosjekter for bærekraftig utvikling i bygge- og anleggsnæringen, og SINTEF Byggforsk er initiativtaker til nettverket Grønn anleggsektor. Mange aktører i bransjen ønsker å være med på dette grønne skiftet i bransjen, men det kan være vanskelig å få nye produkter godkjent for markedet. Utydelige retningslinjer for produktgodkjenning kan være en del av årsaken.
Hvor ble det av de nye løsningene for vann- og frostsikring?
Statens vegvesen (SVV) uttalte i et rundskriv i 2004 (NA-rundskriv 04/20) at etaten skulle ha som mål å avvikle bruk av PE-skum for vann- og frostsikring. Mer enn 10 år senere er PE-skum fortsatt i bruk i mange tunnelprosjekter. Bortsett fra sprøytbar membran, kom det få løsninger på banen som følge av denne uttalte målsetningen. I 2012 konkluderer SVV, med basis i FoU-programmet Moderne Vegtunneler, at plass-støpt betong med membran ble sett på som løsningen for tunneler med kjøretøybelastning over 4000 kjøretøyer. Til Fellesprosjektet langs Mjøsa (ca. 2011) valgte byggherrene denne løsningen og til Follobanen ble prefabrikkerte betongelementer valgt (ca. 2011). Løsningene var verken nyskapende eller miljøvennlige. Det er god grunn til å spørre hvorfor bransjen ikke kom med nye løsninger etter bannlysningen av PE-skummet. Vi mener dette var tidenes anledning til å fremme nye ideer for vann- og frostsikring.
Billig å bygge ble dyrt å vedlikeholde
En del av svaret kan være knyttet til det vi kjenner som 'Low cost road tunnels' på 1980-tallet i Norge. Disse "rimelige" løsningene har gitt oss dyrt vedlikehold på mange av våre vegtunneler i årene etterpå. Det kan ha bidratt til en viss skepsis til nye løsninger, som er forståelig, men dessverre lite løsningsorientert og definitivt ikke fremtidsrettet.
Nye materialer må på markedet
Hva har så dette med Grønn anleggssektor å gjøre? Vår påstand er en hel masse. Utslipp fra stål, betong og asfalt utgjør en betydelig andel av CO2-utslippet knyttet til bygging av infrastruktur. I det 'Grønne skiftet' er det viktig å gå over til å bruke materialer og teknologi som er mindre ressurskrevende, men som har minst like god kvalitet og levetid. Om en bolt er laget av massivt stål (kamstål), hul-stål, polyester, eller treverk for den saks skyld, spiller liten rolle så lenge kravet til levetid, lastopptak og funksjon tilfredsstilles.
Bransjen ønsker forutsigbar godkjenningsprosess
SINTEF jobber tett med leverandørindustrien til tunnel- og anleggsbransjen, og vi har notert oss at leverandørene savner forutsigbarhet når det gjelder krav, prøvemetoder og dokumentasjon av nye produkter. Enkelte etterlyser også bedre innsyn for alle i hvordan produktene bedømmes. De ønsker å få vite hva man må levere av dokumentasjon og beregninger for å få et produkt godkjent. Og ikke minst, etter hvilke kriterier blir produktene bedømt?
For å sikre mangfold, bærekraft og sunn konkurranse blant leverandørene bør krav til materialer og løsninger være:
- robuste
- entydige
- oppdaterte
- dokumenterbare
Godkjenningen bør overlates til uavhengige og nøytrale instanser, mens byggherrene må beskrive krav og funksjon som de krever at produktene skal oppfylle. På den måten har leverandørene klare krav å forholde seg til, og konsulenter/entreprenører et oversiktlig utvalg av løsninger å velge i. En av fordelene med uavhengig produktsertifisering er at den utføres etter tydelige kriterier i form av f.eks. tekniske standarder. Alle produsenter skal behandles likt, og prosessene må være transparente. Det vil sikre bransjen det nødvendige mangfoldet.
Hinder for innovasjon?
Noen hevder at sertifisering og godkjenning er et hinder for innovasjon. I tilfeller hvor det ikke finnes gode bedømmelseskriterier for et produkt, kan dette være riktig. Synlige og tydelige krav er ønskelig for alle slik at leverandørene vet hva produktene skal måles mot. Imidlertid tror vi de fleste er enig i at det er gunstig å prøve ut nye produkter i en laboratorietest heller enn i full skala på byggeplassene. Dersom man oppdager svakheter i produktet ved laboratorietesting, er det mye enklere å gjøre noe med enn dersom produktet allerede er brukt i stort omfang. På samme måte kan også innovative produkter sertifiseres eller godkjennes, så lenge det finnes gode og transparente bedømmelseskriterier.
SINTEF Byggforsk sertifiserer mange typer byggevarer. I tillegg sertifiserer vi geosyntetiske produkter til veibygging gjennom sertifiseringssystemet NorGeoSpec. SVV samarbeider med veimyndigheter i Sverige, Finland og Estland om å stille krav om sertifisering. Produktsertifisering og godkjenning fra SINTEF baseres blant annet på følgende:
- Tydelige kriterier for produktbedømmelse
- Vurderinger av egnethet for bruk for definerte bruksområder
- Publiserte lister over sertifiserte og godkjente produkter
Slike tiltak bidrar til lik informasjon og likebehandling av alle aktører. Vi opplever at dette er viktig for tillit til sertifiserings- og godkjenningsordningene våre.
Dersom SVV og produsenter av produkter til anleggsbransjen ønsker sertifisering eller godkjenning hos en uavhengig tredjepart, blir SINTEF Byggforsk gjerne med på en dialog om dette. Vi kan bidra til utvikling av transparente bedømmelseskriterier for produktene, og vi kan på grunnlag av slike kriterier gjennomføre produktsertifisering eller godkjenning utført av en nøytral tredjepart.
Les mer om produktsertifisering på www.sintefcertification.no
