«De færreste mennesker, og sikkert ingen kommuner, er imot sirkulære forretningsmodeller. På Granavolden vedtok regjeringen at Norge skal bli et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. Det vil si et regime der ressurser brukes mer effektivt enn nå, og der resirkulering/gjenbruk erstatter store uttak av nytt råstoff. Men mange kommuner kommer litt i veien her, uten å mene det.»
Slik innleder SINTEF-medarbeider Susie Jahren en kronikk som ble publisert i Morgenbladet 30 august.
Kronikken poengterer blant annet at:
- Kommunene oftest tenker i siloer og geografiske områder når de skal legge til rette for næringslivet. De grupperer bransjer/næringer ut fra hvilke fellestrekk de har, fremfor å tenke verdikjeder. Det vil si: produksjonsindustri her, avfall der, plasskrevende handel dit, eldreboliger her, transportterminaler der.
- Kommunene mangler en innkjøpspolitikk som motiverer til sirkulær omstilling. Derimot finnes det eksempel på interkommunale samarbeid som opprettes for å oppnå stordriftsfordeler. Det vil i praksis si så billige anskaffelser som mulig, uten livsløpsanalyser og bedømmelser av klimafotavtrykk.
- Ulikheter i responsen fra norske og danske kommuner avgjorde at Danmark og ikke Norge klarte å trekke til seg norsk vekstbedrift som omgjør ikke-gjenvinnbar avfallsplast til kjemikalier og drivstoff.
