Av Georg Mathisen
– Det ungdommen frykter aller mest, nest etter klimaendringene, er «Har jeg en jobb å gå til?», fastslår NHO-president Arvid Moss. SINTEF har laget rapporten som skal gjøre det enklere å svare «ja». Onsdag ble den presentert på Arendalsuka og fikk ros fra både politikere og næringsliv.
Les rapporten her: Her er 24 nye muligheter som kan bli viktige for Norge
Nedgang og handelskrig
Moss ramser opp mange trekk i utviklingen som gir grunn til bekymring for om fremtiden kommer til å by på noen jobb å gå til: Lavere vekst i Norge og hos handelspartnerne. Globalisering i revers og mulig handelskrig. Økende ulikheter, sviktende tillit, klimautfordringer, flere som faller utenfor arbeidslivet, digitalisering, robotisering og kunstig intelligens.
NHO arbeider for å peke på hvor det er mulig å skape de nye arbeidsplassene som Norge trenger. SINTEF-rapporten «Nye muligheter for verdiskaping i Norge» er en del av den jobben.
– Så kan man stille seg spørsmålet: Hva er verdien av nok en rapport? innrømmer konsernsjef Alexandra Bech Gjørv. Hun mener at slike rapporter bidrar til at de som må arbeide sammen for å skape en suksess, finner hverandre lettere enn de ellers ville gjort.
Flere som havbruk
Gjørv bruker havbruksnæringen som eksempel. Den startert forsiktig på 1970-tallet. Nå er den den delen av sjømatsektoren som skaper mest verdier, og sjømat er en av Norges største eksportnæringer. SINTEF har bidratt med fire rapporter gjennom 20 år om potensialet og utfordringene i næringen.
Den nye rapporten handler om å vise frem nye vekstmuligheter. Håpet er at nye «landslag» i hver næring kan samle seg, samarbeide og gripe muligheten.
– Behovet for svært kraftfulle klimatiltak, sammen med de store konsekvensene av digitalisering og av en aldrende befolkning, vil snu opp ned på de fleste markeder i fremtiden, sier Alexandra Bech Gjørv.
Ikke alt samtidig
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen stiller spørsmålet om virkemiddelapparatet klarer de store strategiske løftene.
– Noen ganger klarer vi det. På den annen side klarer vi ikke å løfte alt samtidig. Hvor detaljert skal vi gå inn og tenke på hvor vi skal ta et løft? Det er mange områder hvor vi har et potensial, og det vanskelige dilemmaet er hvilket nivå vi skal gå inn på, sier han.
Hjelp til «scale-ups»
Gründer og tidligere Aspiro- og Telenor-topp Gunnar Sellæg etterlyser vekst i bedrifter som allerede eksisterer – ikke bare nye bedrifter. Scale-ups, ikke bare start-ups, som han formulerer det. – Vi kan ikke bygge et samfunn på start-ups. Vi må bygge noen scale-up-sentre for dem som ikke er start-ups lenger, sier han.
– Skalering skjer på ulike måter for ulike bedrifter og ulike næringer, minner Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli om. – For helsenæringen vil det være helt avgjørende å få laget et hjemmemarked for løsningene, og da vil det kreves at det offentlige etterspør dem. For en digital løsning, derimot, kan det være nok å legge den ut på en portal, og er den god nok, så skalerer den over natten.
– Se til Israel!
Haugli oppfordrer til å tenke litt større for den som skal satse internasjonalt. Det er så enkelt å gå til Sverige, så kanskje videre til resten av Norden og Baltikum, og så sitter du der med en komplisert organisasjon som driver i åtte små land. Han anbefaler å se til Israel, som lykkes i IT:
– De kan ikke gå til et naboland. De går til USA. Vi er nødt til å være mer ambisiøse og gå til USA når vi skal gå internasjonalt. Men det krever kapital, sier han.
Konservative investorer
Så er problemet at de som kan investere, satser på helt andre og tryggere ting enn bedrifter med store vekstmuligheter.
– Det er nok kapital i Norge, konstaterer Siri Kalvig, som leder det statlige klimainvesteringsfondet Nysnø.
– Jeg er fra Vestlandet, der en hel haug med folk har tjent seg søkkrike på olje og gass. Men så, når de skal skifte beite, så går de inn i eiendom. Det er en treghet i systemet, sier hun.
– Vi leter med lys og lykte etter norske konkurransefortrinn. Noe som definitivt ikke er et konkurransefortrinn, er at vi har et altfor lite marked. Skal vi få et nytt Spotify, så må vi ut av landet, sier Nysnø-sjefen.
Batterier og tare
SINTEF-rapporten om nye muligheter for verdiskaping trekker frem 24 eksempler på nye verdikjeder, forretningsmuligheter og teknologier som kan skape ny vekst i Norge. Alexandra Bech Gjørv trekker frem fire av dem som eksempler:
– Teknologi gir muligheter til å revolusjonere måten helsetjenestene ytes på, sier hun, og peker på tolkning av medisinske bildedata, ultralydteknologi og det at Norge allerede har spesielt gode registre for helsedata.
– Den store elektrifiseringen av samfunnet gjør at markedet for batterier er sterkt økende. Norge har mulighet til å ta en betydelig rolle, sier hun. Unik tilgang på fornybar kraft, verdensledende industri og forskningsmiljøer på materialer og betydelige uutnyttede mineralressurser, ramser hun opp.
Elektriske skip som styrer seg selv er en del av eksempel tre: – Mange spår at grønne, intelligente mobilitetssystemer vil bli den største vekstnæringen av alle i fremtidssamfunnet. Den viktigste muligheten for eksport er transport til sjøs, sier Gjørv.
Hun er også opptatt av å utnytte bioressursene bedre. Til meterialer, medisin, mat og fôr, som erstatning for fossile ingredienser. Borregaard, Nutrimar og Biomega er noen av dem som gjør det allerede. Et konkret eksempel er dyrking av tare.
– Dette er faktisk allerede, og med god margin, verdens største oppdrettsart. Norske vitenskapsakademier anslår at det i 2050 kan omsettes produkter basert på norsk tang og tare for over 40 milliarder kroner i året, sier Alexandra Bech Gjørv.
