Anleggssektoren er en del av transportsektoren, men også mye mer. Anleggssektoren tar ut og bearbeider råstoffer, produserer tunge byggematerialer, samt bygger og vedlikeholder fysisk infrastruktur. Gjennom OPS-kontrakter og tilsvarende er også driftsfasen blitt en del av anleggssektorens oppgaver.
– Dette gir sektoren mulighet til å påvirke hele eller deler av byggeprosessen og driftsfasen. Det gir også anleggssektoren et ansvar for å utvikle og ivareta bærekraftige løsninger, sier forskningssjef Berit Laanke ved SINTEF Byggforsk.
Potensialet for redusert klimafotavtrykk i Norge har lenge vært knyttet til tiltak rundt transport; både privatbilisme, vare- og godstransport. I anleggssektoren har teknologiutviklingen fokusert på utslippsfrie anleggsmaskiner, eksempelvis elektriske gravemaskiner. Utslippsfrie byggeplasser har også vært et stort tema, mye takket være Oslo Kommune sin strategiske satsning på fossilfritt utstyr og maskiner ute på kommunale byggeprosjekter.
Vil handle mer om produksjon
Den neste bølgen vil sannsynligvis handle om produksjon og transport av råstoffer og byggematerialer. Tunge byggematerialer er – bokstavelig talt – en av byggesteinene innen anlegg. Dette omfatter produksjon av både stein og tilslag, sement, betong og betongprodukter, asfalt og stål. Noe av denne produksjonen er svært belastende for klimaet. Som eksempel, utgjør sementproduksjon nærmere 7 prosent av verdens CO2-utslipp. Klimabelastningen fra anleggsaktivitet handler også om masse- og materialtransport.
– 'Kortreist stein' har blitt et uttrykk som beskriver mulighetene vi har i anleggssektoren for å utnytte ressursene der de er. Resirkulering av tunge byggematerialer har tilsvarende potensial for å redusere uttak av råstoffer, samt redusere deponiproblematikk, sier Laanke.
Trenger gode verktøy og forretningsmodeller
Skal vi gi anleggssektoren gode rammer for å bidra til et mindre klimafotavtrykk, har vi behov for gode forretningsmodeller som gjør det mulig for aktørene i bransjen å kombinere slike bærerkaftstiltak med en sunn og god forretningsdrift. Det vil også være behov for verktøy som systematiserer arbeidet med nødvendige tiltak.
I et samarbeid med Grønn Byggallianse har SINTEF trukket fram sertfiseringsverktøyet CEEQUAL som et verktøy for anleggssektoren.
– Gjennom Nettverk for Grønn Anleggssektor er tyngden av norske aktører i sektoren introdusert for verktøyet og hvordan dette kan bidra til effektive bærekraftstiltak i dagens store utbyggingsprosjekter, forteller Terje Kristensen, SINTEFs prosjektleder for nettverket.
Innen byggsektoren har tilsvarende verktøy, BREEAM, bidratt til god utvikling det siste tiåret med tanke på å rette materialvalg, bygging og drift av bygg mot lavutslippssamfunnet. Mye av driveren bak utviklingen har vært private aktører som har sett at tilpasningen til lavutslippssamfunnet kan ha et potensial for grønn vekst.
– I anleggssektoren er premissgiverne i stor grad offentlige etater. Offentlig innkjøpsmakt er viktig. Hvis vi samtidig kan få til gode forretningsmodeller for utvikling av klimavennlige materialer og løsninger, vil sektoren lykkes med å bidra til et nullutslippssamfunn innen 2050, sier Laanke.
