Datamaskiner på skolepulten forstyrrer stadig færre elever

Ipader, Chromebooks og andre datamaskiner har inntatt norske klasserom. Og mer data skal det bli. For neste høst innføres nye læreplaner som vil vektlegge mer spesifikk digital kompetanse i flere fag.

En debatt raser nå om hva virkningene av alt dette vil bli. Vi har ferske tall som kan berolige skeptikerne på minst ett bekymringspunkt.

For mens mange før har opplevd at veien er kort til forstyrrelser og utenomfaglig bruk når datamaskinen står på pulten, er digitale distraksjoner nå kraftig redusert. Og det i en periode med sterk vekst i bruken av datamaskiner i undervisningen. Det viser kartleggingsundersøkelsen Monitor 2019, som vi i SINTEF nylig har gjennomført for Utdanningsdirektoratet.  

Suset av sensasjon er over

Bare fem prosent av elevene i sjuende klasse lar seg friste til utenomfaglig aktivitet på skolens datamaskiner, mot tjue prosent for tre år siden.

Vi finner liknende endringer i svarene over hele spekteret fra barneskolen til videregående – også når elevene spørres om bruken av datamaskin forstyrrer dem i skolehverdagen, og om den stjeler tid de trenger til å lære skolefag.

Forklaringen er trolig at suset av sensasjon over datamaskinbruk i klasserommet har avtatt. Da blir det mindre støy rundt bruken. 

At datamaskiner nå oppleves som en naturlig del av undervisningen, kan også forklare hvorfor færre elever enn før opplever datamaskinbruken som nyttig for læring i fagene. Maskinene har trolig blitt så vanlige i skolehverdagen, at det nå er vanskelig å sammenlikne «før og etter».      

Likevel svarer drøyt halvparten av elevene fortsatt at de opplever at bruken av datamaskin hjelper dem med å forstå faget bedre og løse oppgavene raskere.

   Les også: Elever leker seg til kunnskap

Mer variert undervisning

Monitor er en tilstandskartlegging som ikke måler om datamaskinbruk gir økt læring eller ikke – et spørsmål som har stått sentralt i høstens debatter om den digitale skolen.

Men kartleggingen beskriver hvordan nytteverdien oppleves av elever og lærere.

Et stort flertall av lærerne oppgir at digitale hjelpemidler gjør det lettere å differensiere undervisningen mellom elevene, og at disse hjelpemidlene gjør undervisningen mer variert, utforskende og eksperimenterende.

Det er lærernes profesjonsfaglige vurderinger som er avgjørende for den digitale praksisen i undervisningen. Samtidig er lærerne tydelige på at det digitale klasserom krever tydelige regler for hva som er tillatt.

   Les også: Millioner til digital styrking av lærere 

Ulikheter skoler imellom

Fortsatt er det forskjeller i den digitale praksisen mellom klassetrinn og skoler.

Blant annet rapporterer elever på 7.trinn at de har fått opplæring i flere ulike digitale aktiviteter og arbeidsmåter enn det elever på VG2 gjør. 

Forskjellene på feltet kan forklares i både ulik tilgang på maskiner, praksis og kompetanse.

Datagrunnlaget vi har fremskaffet, skal brukes til å forske videre på hvordan ulikhetene er fordelt, eksempelvis i forhold til fylkesgrenser, kommunestørrelse og skoleslag. For i Norge skal alle barn og unge ha det samme skoletilbudet, uansett hvor de bor og hvilken skole de går på. Det gjelder også på det digitale feltet.

Artikkelen sto første gang i Adresseavisen fredag 25. oktober 2019 og gjengis her med avisas tillatelse.