Nå er det håp for deg som har lyst til å kjøpe elbil, men som kvier deg fordi du ikke har parkeringsplass på egen grunn – og dermed ikke kan sette opp din egen lader.
Kanskje kan nettopp du få et ladetilbud takket være en ny ide, som Stavanger er tidlig ute med å prøve ut. Her har netteier Lyse AS begynt å montere elbil-ladere på lyktestolper. Slik kan eksisterende elektrisk infrastruktur brukes til å gi elbiler energipåfyll.
Løsningen er billigere enn utplassering av tradisjonelle offentlige ladepunkter. Dette fordi den gir et dobbelt sett av tjenester – lys og lading – fra en og samme kabel. Men hvilke av de mange lyktestolpene i byer bør velges som ladepunkt, ut fra en kost-nyttevurdering?
Til nå har utbyggere vært nødt til å velge stolper manuelt. Men takket være to masterstudenter ved NTNU og veilederne deres, kan slike valg fra nå av gjøres smart og digitalt – ved hjelp av data som er åpent tilgjengelige.
Mer igjen for hver krone
Den ferske programvaren for «stolpejakt» gir anbefalinger som vises på et kartbasert brukergrensesnitt.
Dataverktøyet som er født gjennom den ferske masteroppgaven, peker ut lyktestolper for lading ved å analysere informasjon om både energibehov og -kapasitet.
I Stavanger har ti doble bokser for lavspenningslading det siste året kommet på plass på lyktestolper. Der har Trond Thorbjørnsen, senior forretningsutvikler i energi- og industrikonsernet Lyse, satt seg inn i hva verktøyet kan utrette. Han gir nyvinningen tommelen opp. Et slikt redskap vil, ifølge ham, gi samfunnet mer igjen for hver krone som brukes til «stolpelading».
– Med smart hjelp som dette til å finne de mest fornuftige utplasseringsstedene, slipper vi å investere mer i ladetilbud enn vi trenger. Et slikt verktøy vil dessuten gjøre oss i stand til å finne disse lokasjonene uten at vi må gjøre store utredninger. Og alt som reduserer kostnader, vil gjøre lading billigere, noe som til syvende og sist vil bidra til å krympe klodens CO2-utslipp, sier Thorbjørnsen.
Les også: Råd for å bevare elsykkelbatteriet i vinterkulda
Åpne data gir nye tjenester
Den ferske programvaren for «stolpejakt» treffer sine valg ved å analysere data om avstand fra lyktestolper til parkeringsplasser, bygningstetthet, trafikkmønster og begrensninger i strømnettet, samt andre reguleringer.
Basert på dette, gir verktøyet anbefalinger som vises på et kartbasert brukergrensesnitt.
Programvaren er resultatet av et utviklingsarbeid som masterstudentene Stian Jørgensrud og Ragulan Puvitharan ved NTNU har gjort, under veiledning av SINTEF-forsker Shanshan Jiang og førsteamanuensis Jingyue Li ved NTNU.
– Målet har vært å forenkle og effektivisere prosessen med utbygging av lyktestolpe-ladere. Det nye dataverktøyet er et godt eksempel på hvordan åpen tilgang til ulike data kan muliggjøre nye tjenester, sier SINTEF-forsker Shanshan Jiang, spesialist på integrasjon av lokal fornybar energiproduksjon og smart lade-infrastruktur for elektriske kjøretøy.
Les også: Gode utsikter for rimelige elbilbatterier i framtida
Kombineres med fornyelse av gatelys
Utenfor Norges grenser har også storbyer som London og Seattle begynt med «stolpelading».
Her hjemme er Norges ti første – og til nå eneste – «stolpeladere» satt opp i trehusdelen av oljehovedstaden. Det hele som ledd i et testprosjekt i regi av Stavanger kommune.
Løsningen er levert Lyse AS. Den er basert på teknologi fra norske Zaptec AS som designer og produserer ladestasjoner og programvare for lading av elbiler.
I Stavanger er konklusjonen blitt at laderne bør utplasseres kun på nye stolper – og aller helst idet gatebelysning skiftes ut, slik at lys og lading kan planlegges under ett.
Les også: Folk vil dele på strømmen
Første verktøy i sitt slag
Før er det forsket på metoder for valg av sted til utplassering av vanlige ladestasjoner. Men dataverktøyet fra NTNU/SINTEF er det første som er spesialutviklet for planlegging av «stolpelading».
Utviklingsarbeidet er gjort innenfor Forskningsrådets prosjektet «Open Transport Data» (2016-2019), som SINTEF leder.
Prosjektet har, ifølge SINTEF-forsker Shanshan Jiang, gitt viktig viten om hvordan transportaktører bør publisere åpne data for at det skal bli lettere å bruke slik informasjon som byggesteiner for nye, innovative tjenester.
Arbeidet er også støttet gjennom forskningsrådsprosjektet «fleXchange» og det nordiske forskningsprosjektet CIRCit.
