I hele verden strømmer mennesker til byene. Det øker behovet for miljøvennlig og kortreist kraft, og det er utgangspunktet for dette prosjektet som har fått navnet PV-Adapt.
En løsning på det nye kraftbehovet er å benytte bygningsintegrerte solceller, enten som takstein, eller som fasadeelementer. Men da må prisen ned og effektiviteten opp.
Nå har bygningsintegrerte solceller som leverer både strøm og varme blitt til i SINTEFs solcelle-lab i Trondheim. Prosjektet har 17 andre partnere i 10 land.
– Konseptet er et modulært byggesystem som gjør det enkelt å både montere og demontere solcellene på taket og i fasader.
Forsker Martin Bellmann, SINTEF.
– Målet er å lage bygningsintegrerte solceller som også kan kjøle seg selv ned. Det gjør at effekten på solcellene øker dramatisk, forteller prosjektleder Martin Bellmann i SINTEF.
Prosjektillustrasjon fra PV-adapt, som er et stort EU-prosjekt med en rekke partnere fra mange land.
Solcellene blir veldig varme, selv om det ikke er så varmt ute. Ifølge SINTEF kan deres testpaneler ofte bli opp til 60 grader på en god dag. Men varmen gjør at effekten faller fra 16 til 12 prosent. Og det er derfor de nye solcellene altså skal få en egen komponent som kjøler dem ned.
- Les også: Derfor virker solceller bra om vinteren
I tillegg tar det nye solpanelet vare på varmen som oppstår når sola treffer selve panelet. Det gjør at man kan hente ut maksimal effekt.
Dette skjer gjennom å bruke et integrert rørsystem som utveksler varmen, slik at den kan eksempelvis kan brukes til å varme opp vann.
Rørsystemene utvikles av Brunel Universitetet i London og Flint Engineering. Solpanelene leveres av franske Apollo Solar, mens SINTEF utvikler systemet som skal integrere rørsystemet i solcellene. Demonstrasjonsprosjektene har høyt TRL-nivå, en forkortelse for Technology readiness level.
Modulbasert byggesystem
Konseptet er et modulært byggesystem som gjør det enkelt å både montere og demontere solcellene på taket og i fasader, forteller Bellmann.
Nå skal det testes og kontrollmåles i SINTEF sitt eget fullskalaanlegg på Gløshaugen i Trondheim.
– Her kan vi undersøke hvordan panelene fungerer under reelle forhold, men også teste ulike former for installasjon – noe som kan ha stor betydning for solcellenes ytelse, utdyper kollega og forskningsleder Eivind Øverlid i SINTEF.
Prosjektet startet sist høst, og er finansiert med 92 millioner kroner gjennom EUs Horizon-program.
