Etter flere tiår med oppdrett av laks har vi de siste årene sett en økende interesse for å finne ut mer om fiskevelferden, blant annet i forbindelse med håndtering i merden. Ikke minst ønsker oppdrettsnæringa selv bedre metoder for avlusning.
Nå har forskere ved SINTEF utviklet en elektronisk «sensorfisk» for å måle de ytre påvirkningene som fisken utsettes for, blant annet under avlusing.
I prosjektet Hydrolicer har forskere studert en mekanisk metode for avlusing av oppdrettsfisk: metoden behandler fisken i et kammer hvor det dannes vannturbulens. Vannstrømmen som oppstår «løfter» lusa av fisken, helt uten hjelp av kjemikalier.
– Vi har gått fra å ha ingen kunnskap om hva fisken utsettes for med hensyn til mekanisk belastning, til å ha flere ulike målinger for hvilke belastninger det er snakk om, forteller forsker og prosjektleder for Hydrolicer-prosjektet, Torfinn Solvang.
Forsker Walter Caharija med «sensorfisken» som skal gi noen flere svar på hvordan oppdrettslaksen faktisk har det. Foto; Kjersti Lunden Nilsen.
Trenging og pumping kan stresse fisken
Det forskerne fant var at de fysiske belastningene før avlusinga trolig var mer stressende enn selve avlusinga:
– Fisken må flyttes inn i selve avlusingskammeret. Dette skjer ved hjelp av en pumpe. For å få fisken inn i pumpa må den trenges sammen, sånn at pumpa faktisk får tak i fisk og ikke bare vann. Dette er en prosess som kan ta en time eller mer, mens selve avlusinga går unna på under et halvt minutt, forklarer Solvang.
Fakta om Hydrolicer:
Hydrolicer er både en metode for avlusing av laks, og et forskningsprosjekt finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond.
Siden oppstarten i 2016 har et tverrfaglig forskerteam studert trengeprosessen i laksemerder før avlusing med Hydrolicer starter.
Ett av hovedfunnene i Hydrolicer-prosjektet er at trengeprosessen før avlusing med Hydrolicer ser ut til å stresse fisken mer enn selve avlusingsprosessen.
Metoden behandler fisken i et kammer hvor det dannes vannturbulens. Vannstrømmen som oppstår "løfter" lusa av fisken, helt uten hjelp av kjemikalier.
Forskerne fant også en viss forskjell når det gjaldt ulike pumpesystemer: Såkalt ejektorpumping som skjer ved hjelp av høyt vanntrykk påførte fisken mindre fysisk påvirkning (målt i form av akselerasjon) enn såkalt impeller-pumping. Sistnevnte pumpemetode baserer seg på å flytte fisken ved hjelp av en mekanisk skovel i vannstrømmen.
Resultatene har gjort at forskerne nå søker enda mer kunnskap om stresset som fisken utsettes for under operasjoner i merdene og ikke minst under avlusing.
Kan fisk kjenne smerte?
Forsker Ulf Gøran Erikson jobber også med oppdrettsfisk, men er i utgangspunktet kjemiker. Han har sett utviklingen i næringa nært hold gjennom flere tiår, og har også samarbeidet mye med veterinærer i flere av sine forskningsprosjekter.
Stadig mer forskning tyder på at også fisk kan føle smerte, men så langt har det vært vanskelig å måle dette, ifølge ham.
– Alt fra grønnsaker til brusflasker har tidligere blitt sendt gjennom pumpesystemene som testing, utdyper forskerkollega Ulf Gøran Eriksen, som også jobber i Hydrolicer-prosjektet.
Men verken grønnsaker eller sensorfisk har vilje, men det har fisken. I tillegg er den en dyktig svømmer som kan posisjonere seg smart.
– Det blir interessant å se om vi kan finne nye metoder for å se på hvordan fisken faktisk opplever de ulike behandlingene, legger han til.
– I dag er fiskevelferden et av de viktigste fokusområdene for oppdrettsfisk, sier Ulf G. Erikson i SINTEF.
Med dette som bakteppe, har kybernetiker og forsker Walter Caharija sett nærmere på hva som skjer med fisken under selve avlusingsprosessen.
Noen av svarene er nå å finne i prosjektet Kvalisys. Her har forskerne videreutviklet sensorfisken for å få enda flere resultater knyttet til fiskevelferden. Selve sensorfisken er en patronlignende gjenstand på cirka en halv meter som inneholder en liten datamaskin med elektronikk som kan måle fiskens reaksjoner.
– Tenk på et stort rør, der fisken pumpes gjennom fra et innløp i en merd til utløpet i en annen. Selve sensorfisken inneholder elektronikk som registrerer temperatur, trykk og akselerasjon. Og ikke minst hvordan den responderer på oppholdstiden i pumpesystemene, forklarer Caharija.
Større sensorpakke
Sammen med forskerne i Hydrolicer-prosjektet har kybernetikeren utviklet en metode for å finne ytterligere svar på fiskehelsa, og ikke minst hvilke sammenhenger det er mellom teknologi, mekanisk belastning og de biologiske parameterne til fisken.
Sensorfisken er derfor utstyrt med en rekke måleinstrumenter som avdekker akselerasjon, vanntrykk, lysforhold og temperatur. Den er også utstyrt med GPS og en trykkfølsom overflate.
Målinger fra sensorfisk-forsøkene gir muligheter til å videreutvikle mer skånsomme metoder for avlusning, noe som er etterspurt av oppdrettsnæringa. For fiskevelferd blir stadig viktigere i alle ledd av verdikjeden, men slik har det ikke alltid vært.
– For ti år siden og før det var det ikke like mange kontroller, men i dag er fiskevelferden et av de viktigste fokusområdene for oppdrettsfisk, forteller Erikson.
Stressmålinger neste steg
Erikson understreker at de ikke har evaluert alle avlusningsmetoder som er i bruk, og at de ved hjelp av sensorfisken ikke kan svare på alle utfordringer knyttet til fiskevelferden.
– Vi snakker om mekanisk belastning. Sensorfisken kan ikke si oss noe om fiskens stressnivå. Det klarer vi ikke å måle med vår elektronikk. I alle fall ikke foreløpig, smiler prosjektleder Solvang lurt.
Erikson og Solvang avslører at det så vidt er satt i gang nye prosjekter for å finne flere svar knyttet til fiskens fysiologi.
– Det neste er å måle hjerterytmen til fisken, først da kan vi si mer sikkert hvordan fisken virkelig responderer på avlusning ved hjelp av de ulike metodene, avslutter Erikson.
