Tare kan i prinsippet brukes til fiskefôr, gjødsel og energi, og er også anvendelig til finere, mer høyverdige produkt som helsekost, mat og alginat. I tillegg har vi gode, naturgitte forhold for dyrking av tare i Norge, hvor mye av fokuset så langt har vært på dyrking av sukkertare.
Tare dyrket på reip. Foto Julia Fossberg, SINTEF
– Tare kan være en kjempenyttig ressurs, men har hittil vært relativt lite utnyttet i Norge og Europa. Mye av dette handler om at det ikke finnes teknologi som er utviklet for dyrking i stor skala. Dette skal vi nå gjøre noe med, sier prosjektleder Brage Mo ved SINTEF Ocean.
Tilrettelagt for store dyrkingsanlegg
Siden 2017 har SINTEF-forskeren ledet innovasjonsprosjektet som har jobbet med konseptutvikling av spesialiserte taredyrkingsfart i samarbeid med en rekke industrielle samarbeidspartnere.
– Med dette blir det mulig å høste tare i industriell skala fra store dyrkingsanlegg som dermed kan bidra til å etablere nye investeringer i mottaks- og bioprosesseringsanlegg for tare på land, sier Mo.
Bilder fra forsøk med komprimering og pressing av væske ut fra sukkertare. Metoder for å øke lagringstetthet er viktig for å få mest mulig effektiv lagring og fartøystørrelser ut fra investeringer. Foto: SINTEF
Raskere høsting
Prosjektet designer fartøyet slik at det kan brukes til hele prosessen, fra taren settes ut på kimplantetau til høsting.
– I dag er det vanlig å benytte mindre båter som får til å høste kun tre tonn i timen, mens man med det nye taredyrkingsfartøyet har ambisjoner om å kunne høste så mye som 40 tonn i timen, sier Mo.
Rask høsting og stabilisering av taren ombord i fartøyet er viktig for videre prosessering på land i en framtidig produksjonslinje.
Lagres smart og konserveres ombord
Forskerne ser også på hvordan man kan lagre taren tettere slik at det blir plass til mer på mindre volum, blant annet gjennom å «drenere» taren for væske. Det jobbes også med å teste ut metoder for konservering, slik at kvaliteten ikke forringes mer enn nødvendig.
– Kvaliteten på taren degraderes hurtig i luft, så når taren tas ombord i fartøyet er det viktig å håndtere den raskt slik at kvaliteten blir stabilisert.
Vi tester derfor nå forskjellige måter å lagre og konservere taren, eksempelvis ved å tørke eller kjøle ned råvaren på best mulig vis, slik at vi har optimale metoder uansett hvilke sluttprodukt taren er ment å brukes til, sier Mo.
Blir «båtbyggesett»
Prosjektet avsluttes i 2019. Da blir det opp til industriaktørene å utvikle de konseptene som passer dem best, samt for en voksende tarenæring å ta de nye løsningene i bruk i sin produksjon.
– Vi har utformet det som et modulbasert skipskonsept, slik at fartøyet skal kunne brukes til andre operasjoner også, for eksempel som servicefartøy til havbruksnæringen, sier Mo.
Fakta om prosjektet:
- SINTEF startet opp innovasjonsprosjektet Taredyrkingsfartøy 2020 i 2017.
- Prosjektet har disse industrideltakerne: Møre Maritime, Stranda Prolog, MacGregor, Orkel, Polyform, Abyss og Mustad Autoline
- Prosjektet skal ferdigstilles i løpet av 2019.
- https://taredyrkingsfartoy2020.no
