Anbefalinger til kommuner, hjelpeapparat og arkitekter er oppsummert i en ny rapport.
- På bakgrunn av samtaler med beboerne selv, ansatte i kommune, politi, brannvesen, samt naboer og pårørende, har vi utarbeidet noen konkrete råd til dem som skal planlegge botilbud for mennesker med rus- og psykiske lidelser, sier prosjektleder og forsker Solvår Wågø.
Hjemlig preg og riktig lokalisering
Når man planlegger botilbud for denne gruppen, er det viktigste å være klar over at boligpreferansene ikke er så forskjellige fra resten av befolkningens. Boligene bør være hjemlige, og bygget med robuste materialer og detaljer, som er enkle å renholde, og med overflater og andre deler som er lette å skifte ut.
Nabolaget har behov for trygghet, informasjon og kommunikasjon med kommune og støtteapparat, og beboerne har behov for normalisering og integrering, skjerming og beskyttelse. Videre er det viktig at det finnes ulike tilbud i kommunen, det finnes ikke én løsning som er riktig for alle. Kommunene bør derfor tilby både individuelle og samlokaliserte boliger.
- Lokalisering nær offentlig transport og butikk er fint, likeså kontakt med grøntområder, da de fleste av beboerne ikke kjører bil. Det må i tillegg være trygge snarveier til disse stedene for å unngå trafikkfarlige situasjoner, sier Wågø.
Riktig sammensetning av beboere
Et bofellesskap for mange beboere med ROP-diagnoser må være bemannet hele døgnet, og man bør ikke plassere for mange sammen. Videre er det viktig hvem man setter sammen i et bofellesskap med samlokaliserte leiligheter med base. I et område med 2-3 småhus er det kanskje enda viktigere. Beboerne må være trygge på hverandre.
Boliger for denne gruppen preges av stor utskifting, og selv om mange kan bli boende lenge i samme bolig, er målet at beboeren skal videre.
- Trygghet, selvstendighet og det å mestre å bo i egen bolig er viktig for alle mennesker. Vi ønsker å øke bevisstheten rundt hvordan lokalisering og bokvalitet påvirker beboerne, deres livssituasjon og hvordan boligen kan bidra til et verdig liv, avslutter Wågø.
