Kronikken ble først publisert på forskersonen.no
Demonstrasjoner, folkeavstemminger og stor lokal motstand til tross: Norge bygger ut vindkraft som aldri før. På spørsmål om en er for eller mot vindkraft er flertallet for, men ofte blir det problematisk når utbygging skal skje i eget nærområde.
Det pekes på flere ulemper knyttet til vindkraft: utbygging påvirker natur og dyreliv, det oppleves støy, og kan oppfattes som visuelt skjemmende. Det er mindre kontroversielt å bygge ut havvind, men dette har foreløpig for lav lønnsomhet.
I 2018 ble det produsert 3,9 TWh vindkraft og produksjonen er økende. Til sammenligning er potensialet for energisparing i eksisterende bygg beregnet til å være over dobbelt så stor. Vi kan spare 10 TWh innen 2020, og hele 40 TWh innen 2040.
Likevel er det mye mer fokus på utbygging av vindkraft enn på energieffektivisering av byggene våre. Hvorfor er det slik?
Å gå over bekken etter vind
Hvorfor bygge vindmøller når vi har mer kostnadseffektive løsninger tilgjengelig for å skaffe mer energi? Vi jobber til daglig med energi i tilknytning til byggsektoren som en del av forskningssenteret for nullutslippsområder; ZEN. I tillegg til å redusere energibehovet i bygg, handler forskningen i senteret om energiproduksjon på eller ved bygg, energiutveksling mellom bygg samt å legge til rette for økt energifleksibilitet.
Selv i Norge er det mye å hente på å bruke energien smartere. Energieffektivisering av byggene våre består av lite kontroversielle og ofte lønnsomme tiltak som kan komme svært mange til gode. Ikke bare i form av lavere strømregning, men også fordi energieffektivisering gjerne fører til et bedre innemiljø. Mye av potensialet i nybygg er tatt ut gjennom stadig skjerpede forskriftskrav, men disse omfatter ikke eksisterende bygg. Her er det et stort potensial.
Av tiltakene vi ser har størst effekt er å tette utettheter, installere ventilasjon som varmer kald uteluft når den varme innelufta skiftes ut samt sørge for god styring av oppvarmingen. Er bygget gammelt, kan det også være smart å etterisolere samt skifte til energispareglass. Det er stadig vanligere å produsere sin egen energi ved hjelp av varmepumpe og solceller, noe som er fornuftig dersom lønnsomme tiltak for energieffektivisering er utført først.
Løsningene ligger nærmest opp i dagen, og når vi vet alt dette blir den planlagte utbyggingen av vindkraft som å gå over bekken etter vind.
Politiske målsettinger og mangel på sådanne
En viktig forklaring på at det er satsningen på vindkraft som har skutt fart, i stedet for energieffektivisering av byggene våre, er de politiske målsettingene som er satt gjennom den såkalte elsertifikatordningen. Dette er en markedsbasert støtteordning med helt konkrete målsettinger: å bidra til 28,4 TWh ny fornybar elektrisitetsproduksjon innen 2020 (samlet for Norge og Sverige). Politiske målsettinger er til sammenligning nærmest fraværende når det gjelder energieffektivisering av byggene våre. Da følger det heller ingen virkemidler med. Manglende besluttsomhet kan skyldes så mangt, men mangelen på målsettinger signaliserer først og fremst at området ikke blir ansett som viktig nok. Vi er sterkt kritiske til en slik holdning.
Dette er ikke et innlegg mot vindmøller, men snarere et innlegg FOR å utnytte energipotensialet som ligger i eksisterende bygg. Fokus på vindmøller – og for så vidt all annen energiproduksjon – bør være størst etter at energiforbruket er redusert med kostnadseffektive løsninger. Den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes!
Å prioritere vindkraft foran energieffektivisering av bygg blir som å fortsette å fylle badekaret uten å sette i proppen. Det er ganske enkelt ingen god utnyttelse av ressursene.
Forfattere: Ann Kristin Kvellheim (SINTEF Community/ZEN) og Inger Andresen (NTNU/ZEN)
