Lokal produksjon av hydrogen ved bruk av delvis innestengt elvekraft, legger til rette for at transportsektoren kan omstille seg til nullutslipps-løsninger både på Geirangerfjorden og dens omkringliggende områder.
- Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted å starte med nullutslippsoperasjoner enn i verdensarvfjorden i Geiranger. Vi er veldig glade for å komme i gang med dette prosjektet sammen en rekke av så sterke partnere, som sammen gir så god gjennomføringsevne, sier markedsdirektør for hydrogen i SINTEF Steffen Møller-Holst.
I tillegg til SINTEF som forskningspartner, består konsortiet av internasjonalt ledende aktører med sterk forankring i regionen. Prosjektet ledes av Flakk Gruppen. Tafjord kraft skal levere strøm til hydrogenanlegget, Ålesund-baserte Hexagon Composites skal levere høytrykksløsninger for lagring og transport av hydrogen, og deres datterselskap HYON skal sammenstille anlegget for hydrogenproduksjon og -fylling. Gexcon skal stå for risiko- og sikkerhetsvurderinger. Fiskerstrand Verft er partner med erfaring fra design av hydrogenferge, og Stranda er hjemkommunen med lokalt eierskap og fokus på næringsutvikling.
Les pressemelding fra Flakk Gruppen her
Les pressemelding fra Hexagon Group her
I drift fra 2023
Prosjektet starter opp i januar 2020, med sikte på levering av grønt hydrogen senest i 2023. Hydrogenproduksjonen vil skje ved bruk av delvis innestengt vannkraft på Hellesylt som ligger i den ene enden av verdensarvfjorden. Konvertering av fergene som opererer mellom Hellesylt og Geiranger til hydrogen vil gi nullutslipps-løsning og redusere CO2-utslippene i Geirangerfjorden med 2.370 tonn per år. Produksjonsanlegget vil også kunne levere hydrogen til lastebiler, busser og andre kjøretøy i regionen, og dermed også bidra til ytterligere utslippskutt i transportsektoren.
SINTEF innledet allerede i 2006 et samarbeid med Flakk Gruppen. Den gang munnet prosjektet (NorWays) ut i en infrastrukturplan for hydrogen for vegtransport.
Siden den tid har hydrogen seilet opp som et svært aktuelt drivstoff for å redusere utslipp fra maritim transport, og Norge er blant de førende nasjoner i utviklingen. Fiskerstrand Verft initierte allerede i 2017 HybridSkip-prosjektet, dette også med finansiering fra PILOT-E-ordningen, hvor ambisjonen er å sjøsette en hydrogenferge i løpet av 2021. SINTEF er også her den primære FoU-partneren og bidrar i begge prosjekter med verifisering av hydrogenteknologi og økonomisk robusthet i verdikjeden.
Stort potensial for hydrogen i nullutlippstransport - i Norge og Europa
Potensialet for å utnytte lokale energiressurser er et tema som SINTEF har involvert seg i over en årrekke. De siste par årene har SINTEF levert to rapporter til NVE og Småkraftforeninga som viser at utnyttelse av innestengt småkraft som kilde til hydrogenproduksjon har et interessant og betydelig verdiskapingspotensial langs norskekysten.
Grønt hydrogen kan også produseres fra fornybar sol- og vindkraft, og SINTEF koordinerer for tiden tre store EU-prosjekter på det temaet. To av disse installerer nå hydrogenproduksjon i Norge. I prosjektet REMOTE gjøres en gård rett utenfor Trondheim selvforsynt med elektrisitet ved hjelp av solceller og en vindmølle. Hydrogen- og batteriteknologi sørger for energilagring for de periodene der det ikke er nok sol og vind. I Berlevåg i Finnmark skal overskuddskraft fra Raggovidda vindpark brukes til å produsere opptil 1 tonn hydrogen per dag. På grunn av begrenset nettkapasitet i regionen kan ikke vindparken bygges ut i henhold til full konsesjon. Et alternativ til å bygge ut strømnettet er da å produsere og eksportere/selge hydrogen, noe som skal utforskes i prosjektet HAEOLUS.
I et tredje EU-prosjekt, REFHYNE, skal verdens største PEM-elektrolysør tas i bruk på et av Shells raffinerier i Tyskland. Opptil 4 tonn grønt hydrogen føres daglig inn i produksjonsanlegget og erstatter dermed hydrogen fra naturgass og tilhørende CO2-utslipp.
