Et nytt Mount Everest hvert år – i betong! Så stor er verdens årlige tilvekst av betongbyggverk.
Betong er rimelig, har lang levetid, mange bruksområder pluss lave vedlikeholdskostnader. Men produksjon av «limet» i betong – sement – gir i dag fremdeles store CO2-utslipp, fordi det brukes så enormt mye betong.
Skal klimaet reddes, blir det viktig både å krympe dette utslippet enda mer enn det sementprodusentene har klart i de siste årene, øke levetida til betong og forenkle resirkulering av materialet.
På alle disse feltene kan trønderske aktører bli viktige leverandører av løsninger som verden vil rope etter.
Sydney-opera og Holmenkollbakken
Da armert betong ble innført i stor stil på slutten av 1800-tallet, fikk verden et byggemateriale som kan formes til nesten hva som helst – til overkommelige priser. Hus, bruer, tunneler og andre konstruksjoner. Alt fra Holmenkollbakken til Operahuset i Sydney! Men, som alle andre medaljer, har også denne en bakside.
Tilvirkning av sementen som hvert år blir til betong, skaper nemlig åtte prosent av menneskehetens utslipp av klimagassen CO2 (men kun tre prosent i Norge).
Dagens sementproduksjon på fire milliarder tonn årlig, forventes å øke til fem milliarder tonn innen 2050. For betong er byggematerialet som skal brukes til å heve levestandarden i fattige land, og til å bygge fremtidens byer og infrastruktur for en stadig voksende befolkning.
Samtidig må CO2-utslippet ned – også fra betongsektoren – om kloden skal unngå mer enn to graders feberøkning.
Kortreist kompetanse
Flere aktiviteter som kan gjøre betong mer klimavennlig, er alt i gang i Trøndelag. Vår region har forutsetninger for å bidra internasjonalt på området, både med kunnskap og innovasjoner.
Dette fordi mange aktører i betongbransjen holder hus nær hverandre i Midt-Norge – råstoffleverandører, elementprodusenter, entreprenører og forskningsmiljøer.
Nettopp fysisk nærhet mellom samarbeidspartnere øker sjansen for å lykkes, uansett hvilke problem mennesker skal løse.
Fra kalkstein til leire
Sement lages ved å brenne og male opp kalkstein. Ovnene slipper fri CO2-molekyler som naturen har bakt inn i steinen. Frigjøringen er selve poenget. «Tomrommet» etter CO2‘en kan nemlig fylles av vannmolekyler. Når sement, vann, sand og stein sammen blir til betong, er det nettopp fordi sementen reagerer med vann og på den måten forvandles til «stein» igjen.
Allerede finnes sement-typer der deler av sementen er erstattet med klimanøytrale bindemidler. Deriblant slagg, varmebehandlet leire, flyveaske og ubrent kalkstein.
Nettopp mer utslippsvennlig bruk og utvinning av råstoff til sement- og betongproduksjon, er en av utfordringene som fagfolk i Trøndelag nå har gjøvet løs på for å gjøre femtidens betong mer klimavennlig.
To andre utfordringer står også på listen over klimatiltak som disse aktørene nå ønsker å ta tak i:
- Les også: Nedslitt leiebolig ble moderne passivhus
Forlenger langt liv
* For det første: bidra til at betong får enda lengre levetid – slik at uttak av råstoff og produksjon av ny sement kan krympes. Betong lever allerede lenge. Dette gjør betong til verdens mest brukte byggemateriale. Et eksempel på innovativ bruk av betong er Pantheon i Roma, som har vært i daglig bruk i siden år 119. Betong har ikke gått av moten, og stadig nye anvendelsesmåter for betongkonstruksjoner dukker opp.
Vi kan ikke regne med at dagens betongprodukter får en levetid på 1900 år som Pantheon. Det er hovedsakelig fordi dagens konstruksjonsbetong, i motsetning til «Pantheon-betong», har stålarmering som betongen må beskytte mot korrosjon. Men fortsatt er det levetidsgevinster å hente.
* For det andre: bidra til økt resirkulering av betongen som alt er i bruk.
Industriparker ser framover
Industriparkene i Verdal, på Skogmo i Overhalla og i Mo i Rana står sentralt i arbeid som nå starter opp på disse områdene nordenfjells. Mange virksomheter i de tre næringsparkene utvikler, bygger, transporterer og monterer betongkonstruksjoner. Aktørene brenner for innovasjon i hele produksjonskjeden og ønsker å være med på å definere fremtidens standard for produksjon.
Løsninger som gir gode betongkonstruksjoner gjennom hele levetiden, krever innovasjon og kunnskapsdeling.
Sammen med SINTEF og Nord universitet, og med støtte fra Forskningsrådet, har de tre industriparkene derfor etablert et nettverk for forskningsbasert innovasjon.
Sensorer og redusert materialforbruk
Målet er å styrke konkurransekraften i de enkelte bedriftene og industriklyngene. Det finnes mange virkemidler både i Norge og i Europa for å finansiere mer forskning og innovasjon på området. Sammen kan aktørene i vår landsdel derfor sette et globalt avtrykk.
Idetilfanget i de tre næringsparkene spenner vidt.
Noen eksempler er: sensorer for tidlig oppdagelse av skader i betongkonstruksjoner, redusert materialforbruk ved hjelp av kombinasjonen tynne konstruksjoner/materialer med økt styrke, samt utnyttelse av leireressurser rundt det gamle teglverket på Stiklestad som kilde for naturlig råstoff til sement og betong.
- Les også: Ny teknologi gir kortere strømbrudd
Kunnskap gir velferd
Norge er en kunnskapsnasjon. Det er i tett samspill mellom industri og forskning at de store samfunnsutfordringene har blitt løst her i Norge.
Tenk på all innovasjonen som er skapt gjennom kunnskapssamarbeid innen olje- og gass og resten av energisektoren, innen maritim sektor og industri her til lands. Det er dette vår velferd er bygget på.
Vi tror betong er det neste store samspill-eventyret for Norge, og at basen vil være her i Trøndelag. Slik kan grunnlaget legges for eksport av grønn betongkompetanse fra vår landsdel.
Mount Everest ruver der ute. Alle interesserte i bygg- og anleggsbransjen, inklusive byggherrer og myndigheter, inviteres herved med på ferden.
Artikkelen sto første gang i Adresseavisen tirsdag 19. november 2019 og gjengis her med avisas tillatelse.
