I innlegget «A long legacy of solving society's challenges with digital research», som ble presentert under Ignite-konferansen i juni 2019, tok konsernsjefen opp blant annet følgende prosjekter og temaer:
- Zivid: Verdens mest tidsnøyaktige 3D-fargekamera som gir menneskelig syn til smarte fabrikkene.
- Human: Fra operatør til strategisk beslutningstaker og problemløser
- Spacemaker: et vellykket oppstartsselskap som bruker kunstig intelligens til å maksimere potensialet av byggeplasser og å designe bedre byer.
Konsernsjefen la særlig vekt på to prosjekter som satser på åpne kildekoder for å nytte internasjonale forskningsmiljøer og teknologisk framgang. Disse er programvaren MRST og CO₂ DataShare-prosjektet.
MRST – for å fremskynde innovasjon
For ti år siden startet SINTEF-forskere å utvikle verktøy basert på åpen kildekode for å simulere væskestrømmen i oljereservoarer. Dette var helt nytt i den konservative oljeindustrien og var et forsøk på å fremskynde innovasjon ved å etablere en plattform for åpne kildekoder og å utfordre markedsmonopoler.
Programvaren MRST tok raskt fart og ble kjent blant forskere verdens rundt. I dag har MRST blitt lastet ned mer enn 20.000 ganger, er brukt i 130 masteroppgaver/PhD-avhandlinger og 240 forskningspublikasjoner av forfattere utenfor SINTEF. Verktøyet tilbyr et bredt spekter av datastrukturer og beregningsmetoder der hver bruker enkelt kan tilføye materiale for å lage egne skreddersydde modellerings- og simuleringsverktøy.
CO₂ DataShare-prosjektet
Siden 1996 har Statoil lagret en stor mengde CO₂ fra naturgass i Sleipner-feltet, en geologisk formasjon i Nordsjøen som ligger vest for Egersund. Få andre steder i verden har lagret CO₂ i en like stor skala, og nå blir datasettene frigjort for at internasjonale forskningsmiljøer kan få tilgang til disse.
- Det er en ting å lage modeller og metoder, men noe helt annet å faktisk ha de realisert. Og det har vi nå med disse datasettene, sier Grethe Tande, seniorforsker og prosjektleder for CO₂ DataShare-prosjektet.
SINTEF med i prosjektet
SINTEF er med i CO₂ DataShare-prosjektet sammen med blant annet Equinor, og instituttets rolle er å lede den praktiske delen av prosjektet.
- Dette er ikke første gang Equinor og partnere deler sine datasett, men denne gangen er de langt mer omfattende og detaljerte, sier Odd Andersen, forsker i matematikk og kybernetikk i SINTEF Digital.
Inneholder viktig informasjon
Datasettene inneholder viktig informasjon for teknologisk framgang og nyutvikling. Det er mange internasjonale forskningsmiljøer som har interesse av å bruke datasettene til videre forskning, så et av prosjektets hovedformål er at disse skal være tilgjengelige for framtidig forskning. Samtidig adresserer prosjektet et generelt forskningsfilosofisk problem.
- Det har vært et fokus på åpen vitenskap og åpne kildekoder slik at forskningen skal være etterprøvbar. Hvem som helst skal kunne forske på datasettene slik at resultatene skal være pålitelige. Det har vært og er fortsatt et problem at forskere jobber med data som ikke er tilgjengelige, sier Andersen.
Lanseringen av en dataportal
Frigivelsen av datasettene er ikke bare nyttig i forskningsverden, men også som et samfunnsgode. CO₂-lagring er viktig teknologi for å håndtere CO₂-utslipp i fremtiden.
For SINTEF markerer denne delingen av CO₂-lagringsdataene lanseringen av en dataportal for deling av forskningsdata
