Kronikken er opprinnelig publisert i Aftenposten.
Tenk på noe som gir deg glede på din vei til skolen, jobben, butikken. Sannsynligheten for at det du tenker på, handler om omgivelsene, er stor.
Investeringer i gode omgivelser er et strategisk virkemiddel i samfunnsutviklingen, men oppfattes dessverre ofte som en unødvendig eller bortkastet utgiftspost.
Samfunnsøkonomiske gevinster
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) møtte bompengeopprøret med forslag om å redusere utgifter som ikke har med vei å gjøre, og foreslo dermed å kutte ut arkitektkonkurranser, blomsterkasser og dyre sykkelveier.
Det var en snodig avsporing i debatten. Den føyer seg imidlertid pent inn i rekken av forsøk på å latterliggjøre menneskelige behov for vakre steder å ferdes og oppholde seg på.
Vi ønsker oss en offentlig debatt der de samfunnsøkonomiske gevinstene ved god arkitektur og stedsutvikling tas med i regnestykket.
Vi ønsker at kunnskapen vi har om omgivelsenes betydning, brukes aktivt for å utforme byer og bygninger som legger til rette for bedre folkehelse.
Samfunn der mennesker kan trives
Arkitektur handler ikke først og fremst om at noe skal se fjongt og annerledes ut. God arkitektur handler om å tilrettelegge for livskvalitet gjennom bygg, fysiske omgivelser og en velfungerende infrastruktur. God arkitektur ivaretar helheten. Byggets funksjon, koblet med hvordan det passer inn og beriker nærmiljøet og hvordan mennesker bruker bygget og omgivelsene – det er dette god arkitektur handler om!
Kollektive knutepunkter som er godt arkitektonisk utformet, bidrar til et velfungerende samferdselssystem, som igjen medvirker til at flere vil ønske å reise kollektivt.
Blomsterkassene i Oslo sentrum er en viktig del av terrorsikringen. Trygge sykkelveier gir mulighet til mosjon, frisk luft, tilførsel av dagslys og kontakt med elementene, noe som øker vår evne til å konsentrere oss utover dagen. Det gir oss energi, reduserer sykefraværet, og sist, men ikke minst – det reduserer behovet for veiutbygging, da flere vil bevege seg på sykkel eller til fots.
Omgivelsene avgjør fysisk aktivitet
At fysisk aktivitet har gode effekter på kropp og sinn, er godt dokumentert. I en ny studie så Helena Nordh og hennes medarbeidere ved NMBU at daglige turer, i motsetning til organisert trening, ikke er knyttet til sosioøkonomisk status. Det betyr at alle går, men langt fra alle trener. Studien viser også at mange velger å gå til butikken dersom det er enkelt.
Ved å skape nabolag med passende gåavstander til butikker, tilgang til parker, naturområder, trygge og attraktive snarveier, gang- og sykkelruter, bidrar vi til at flere velger å ta bena fatt i stedet for bilen. For at folk skal velge sykkel eller gange, må strekningen oppleves overkommelig, og den må gi hverdagsopplevelser. Noen byer har med hell arrangert kampanjer og massemønstringer der deltagere med påvirkningskraft går foran med et godt eksempel.
Forebygge kriminalitet
Vi er vant til å tenke på kriminalitetsforebyggende tiltak som opplyste gater og fysiske hindringer mot terrorangrep og andre kriminelle handlinger. Blomsterkassene i Oslo sentrum utgjør en slik hindring, i tillegg til at de gjør gaten til et vennligere sted å ferdes og oppholde seg.
Omgivelser kan, som mennesker, være omsorgsfulle, empatiske, rause, eller de kan være avvisende, kalde, strenge. Mennesker kan føle seg mistenkeliggjort i sine omgivelser gjennom omgivelsenes utforming. Hva om vi forsøker å tilrettelegge for tillit og medmenneskelighet? Vi preges av våre omgivelser på samme måte som vi preges av mennesker vi omgir oss med.
Salige Winston Churchill insisterte på at det britiske parlamentets utforming var ansvarlig for topartisystemet i det britiske demokratiet: «We shape our buildings and afterwards our buildings shape us.»
Vi gjennomførte nylig en studie av boliger for personer med rus- og psykiske lidelser. Våre informanter ga klart uttrykk for at egen bolig med kvaliteter de satte pris på, gjorde det lettere å håndtere hverdagen. Tillit ga fremtidstro! 35 prosent av de eldre over 67 år bor alene. Mange i denne gruppen opplever ensomhet og isolasjon. I håndboken Aldersvennlig stedsutvikling har vi i samarbeid med Norske arkitekters landsforbund og Helsedirektoratet forsøkt å vise hva aldersvennlig stedsutvikling betyr i praksis, hvilke konkrete muligheter og verktøy kommunen har, og hvordan dette påvirker planleggerrollen.
Vanskelig å tallfeste
Det er vanskelig å tallfeste de samfunnsøkonomiske gevinstene av god planlegging. Hva gir det i form av livskvalitet og mestring å ha et sted å møte andre mennesker, bidra og delta? Hva betyr det for vår fysiske helse å kunne sykle eller gå til jobb og skole? Hva betyr snarveiene for hvordan vi beveger oss mellom A og B, for redusert bilbruk, økt fysisk aktivitet og sykefravær? Hvordan kan vi i det hele tatt dokumentere de økonomiske gevinstene av helsefremmende arkitektur og omgivelser?
Kunnskap om hvordan de fysiske omgivelsene påvirker folkehelsen taper ofte i konkurranse med harde fakta som økte byggekostnader og arealbruk. Hvis vi kunne dokumentert effekten med redusert medisinbruk og liggedøgn ville det vært enklere, men livsmestring og tilhørighet er ikke uten videre lett å omsette til kroner og øre. Vi må kanskje finne et annet målesystem?
