Kampen Omsorg+ er et botilbud drevet av Kirkes Bymisjon etter avtale med Oslo kommune. Modellen er en boform mellom egen bolig og institusjon, hvor trygghet, tilgjengelig hjelp og mulighet for å delta i sosiale og kulturelle aktiviteter er grunnleggende elementer.
Forskere fra SINTEF og VID vitenskapelige høyskole har evaluert botilbudet og presenterer resultatene i en ny rapport.
- Hovedfunnet fra evalueringen av Kampen Omsorg+ er at både ansatte, beboere og besøkende trives, forteller seniorforsker Karin Høyland i SINTEF.
Viktige suksessfaktorer er byggets utforming, botilbudets kontakt med nærmiljøet og måten de som er ansatt på huset har utformet sine roller og oppgaver for å være støttespillere for beboere og besøkende.
Kulturtilbud og sosialt liv
Kulturtilbudet og det sosiale livet i fellesarealene rundt kafeen i første etasje trekkes fram som spesielt positivt av alle informantene i undersøkelsen. Disse arenaene brukes både av besøkende og beboere. De brukes også av beboere som ikke har overskudd til å delta aktivt, men som likevel vil være tilstede.
- Byggets utforming med egne leiligheter og mange fellesarealer gjør at beboerne kan velge i hvor stor grad de ønsker sosial kontakt og felleskap. Alle beboerne har et sted å gå til og noen å snakke med hvis de ønsker det, sier Høyland.
Delt tjenestetilbud
Tjenestetilbudet på Kampen Omsorg+ er delt mellom Kirkens Bymisjon og Oslo kommune. Ansatte «på huset» består av husverter, kulturmedarbeider og leder. Alle disse er ansatt av Kirkens Bymisjon. Husvertene er til stede hele døgnet alle dager i uka. Oslo kommune leverer hjemmebaserte tjenester til beboere som har vedtak om dette. Godt samarbeid mellom ansatte på huset og ansatte i den kommunale hjemmetjenesten har stor betydning for helheten i tilbudet. Dette samarbeidet er utfordrende, men får gode skussmål fra begge parter.
Delingen av ansvarsområder skaper av og til utfordringer. Det er ikke alltid hjemmetjenesten er tilgjengelig på kort varsel, og beboerne henvender seg da til husvertene. Dette fører ofte til at husvertene blir bedt om å hjelpe til med oppgaver som ligger utenfor deres faglige ansvarsområde. Slike henvendelser kan være krevende å håndtere.
Erfaringer med velferdsteknologi
Tilbudet var tenkt som et pilotprosjekt for bruk av velferdsteknologi i Oslo. Kampen Omsorg+ er derfor spekket med smarthusløsninger og velferdsteknologi. Dette inkluderer:
- sensorteknologi for styring av lys, vann og varme
- komfyrvakt
- digitale dørlåser med nøkkelkort
- kommunikasjon basert på en egenutviklet nettbrettløsning
- digital trygghetsalarm
De teknologiske løsningene var ment å understøtte beboernes trygghet, sikkerhet og egenmestring. Erfaringene viser at noe av teknologien fungerer etter hensikten, mens andre teknologier enten ikke brukes eller har vist seg å spille en annen rolle enn tenkt i planleggingen. For eksempel var nettbrettene tiltenkt en viktig rolle i kommunikasjonen mellom beboere og ansatte på huset, men de brukes ikke. Digitale trygghetsalarmer fungerer godt, men har fått en mer dominerende rolle enn tenkt fordi husvertene besvarer alle henvendelsene uavhengig av om de er rette instans eller ikke.
Riktig tildeling av boliger er en suksessfaktor
En av grunntankene i Omsorg+ er at beboere, naboer og frivillige sammen skal skape det sosiale miljøet.
- Et sosialt miljø som bringer sammen beboere, naboskap og frivillige forutsetter at flertallet av beboerne ikke har store helseproblemer og behov for mye hjelp. Det bør heller ikke være for mange beboere som har kort botid, for eksempel ved at leiligheten brukes som overgangsbolig i påvente av andre botilbud. Det er en viktig del av tilbudet at man klarer å opprettholde et aktivt og sosialt bomiljø. Kirkens bymisjon har på en forbilledlig måte greid å skape attraktive kulturtilbud som tiltrekker også andre i nærområdet. Dette er et viktig bidrag til aktivitetene på huset, avslutter Høyland.
