Svaret ligger dypt under jordens overflate i form av geotermisk energi: Omtrent 99 prosent av jordkloden holder en temperatur på mer enn 1000 grader celsius, og denne varmen kan omdannes til energi.
Man har lenge visst at å kunne bore ned og hente opp noen brøkdeler av jordvarmen, vil være nok til å forsyne hele verden med energi, helt uten utslipp av CO2.
Nå er planen å teste ut en ny løsning for dette i Indonesia, verdens fjerde mest folkerike land.
Med dette følger noen store utfordringer. For å kunne realisere dette potensialet må man være i stand til å bore så dypt ned som materialer og teknologi tillater. For jo lengre ned, jo høyere temperatur og dermed større effekt.
I tillegg vil slike boreoperasjoner kreve inngrep i natur og en omfattende infrastruktur med veier og havner, for å kunne frakte rigger til områdene hvor boringen skal foregå.
En normal borerigg vil for eksempel kreve at man rydder et område på 70 ganger 120 meter med skog. Den veier i tillegg 1000 tonn, noe som vil kreve mye av veier og kjøretøy som skal benyttes til transport.
Hvordan utføre så komplekse operasjoner uten betydelige naturinngrep i et land hvor infrastrukturen er lite utbygd og de eksisterende løsningene kun gir elektrisitet noen få timer i døgnet?
– Løsningen viste seg å være en mobil rigg som kan nå reservoardybde til kun 30 prosent av kostnaden og 10 prosent av drivstofforbruket til en normal rigg.
Geir Hagalinsson, North Tech Energy, Island
Svaret dukket opp i et møte med en helt annen agenda: Hva skal norsk leverandørindustri fornye og videreutvikle virksomheten sin med – når etterspørselen fra olje- og gassektoren er lav?
Fakta – Geotermisk energi
Geotermisk industri utnytter varme fra jordens indre ved at en brønn produserer varmt vann eller damp. Dette brukes til oppvarming eller produksjon av elektrisitet.
En skiller oftest mellom geotermi med grunne eller dype brønner. Grunn geotermisk energi nyttiggjøres i Norge for små anlegg for privatboliger, og i økende grad til større og dypere varmeanlegg.
Dyp geotermisk forbindes med produksjon av elektrisitet gjennom turbiner drevet av høytemperatur damp/gass og foregår foreløpig kun i områder med vulkanologisk aktivitet, eksempelvis på Island.
I Europa alene er det over 100 geotermiske kraftverk med en total kapasitet på 2,5 GWe.
Geotermisk fjernvarme i Europa har en kapasitet på 4,8 GWth.
Oljekrisen var forløsende
Møtet var satt i stand av SINTEF og industri-klyngen GCE Node. Sammen hadde de etablert en arena for å skape nye muligheter for norsk leverandørindustri. Denne industrien opplevde naturlig nok at etterspørselen sank, da oljeprisen falt drastisk i 2014.
– Under oljekrisen begynte vi i GCE Node å se etter hvordan våre medlemmers teknologikompetanse kunne overføres til andre sektorer, forteller Marianne Engvoll, forsknings- og innovasjonsleder i GCE Node.
– Sammen med SINTEF begynte vi å arrangere en årlig workshop for å utvikle nye muligheter sammen. Og det var under møtet i 2017 at dette fikk fart:
På møtet fikk de norske leverandørene besøk av en islandsk entreprenør med store ideer.
– Jeg var egentlig der for å presentere vårt offshoreprosjekt for leverandører jeg visste hadde spesialkompetanse langs havbunnen, forteller Geir Hagalinsson, administrerende direktør i North Tech Energy på Island.
– Da jeg dro hjem, hadde jeg fått fornyet tro på at det kan være mulig å utvikle geotermisk energi i avsidesliggende områder som øyer i Asia, der infrastrukturen er dårlig utbygd og potensialet for energiproduksjon er lavt.
Blant mange bedrifter som deltok på møtet var det norske drillingselskapet Qmatec.
– Vi har jobbet med å levere rigger for olje og gass hele veien, men ønsker også å ha utviklingsprosjekter gående for å ha muligheten til å utforske nye markeder i et lengre perspektiv, sier administrerende direktør Kjell Arild Grønås i Qmatec Drilling.
Under et nettverksmøte i 2017 møtte han islendingen Hagalinsson.
18 måneder senere hadde Qmatec løsningen på å få en rigg til fjerntliggende områder der ingen tjenester og infrastruktur er tilgjengelig.
Dette er riggen som gjør det mulig å bore etter jordvarme til en brøkdel av prisen. Foto: Qmatec
– Løsningen viste seg å være en mobil rigg som kan nå reservoardybde til kun 30 prosent av kostnaden og 10 prosent av drivstofforbruket til en normal rigg.
SINTEF har deltatt i prosjektet helt siden møtet i 2017 og har hatt som rolle å definere de teknologiske problemstillingene. Materialforskere i SINTEF Industri har nemlig arbeidet i mange år med geotermisk energi, og delte allerede i 2010 sine ideer om hvordan mulighetene i denne fornybare energikilden kunne realiseres.
– Det er ingen tvil om at dette vil gjøre enormt utslag på klimaregnskapet om vi lykkes med å erstatte diesel med jordvarme ved hjelp av ekstremt små inngrep i natur og infrastruktur.
Kjell Arild Grønås, Qmatec Drilling
– Fremover skal vi jobbe med mange tekniske problemstillinger knyttet til for eksempel å optimalisere vekten av borekrone, forteller forsker Virgile Delhaye i SINTEF Industri. Vi skal:
- utvikle sensorteknologi for å måle temperatur og trykk i sanntid der borekronen befinner seg
- finne ut hvilke materialer som vil være best egnet for å lage rør optimalisert for denne typen produksjon
- utvikle et system for å evaluere sirkulasjonstap. Dette vil gi oss mer informasjon om de geologiske egenskapene i reservoaret.
Omtrent 99 prosent av jordkloden holder en temperatur på mer enn 1000 grader celsius og denne varmen kan omdannes til miljøvennlig energi. Det gir håp for utviklingsland. Illustrasjon: iStock
Vil forsyne Indonesia med ren energi
Planen er nå å bruke denne teknologien til å forsyne Indonesias befolkning med ren energi. Landet består av drøyt 17 500 øyer, hvor om lag 6 000 av de er bebodd. Mange kjennetegnes av lite infrastruktur. Og finnes det elektrisitet, forsynes den av dieselaggregater.
– Det er ingen tvil om at dette vil kunne gjøre enorme utslag på klimaregnskapet om vi lykkes med å erstatte diesel med jordvarme ved hjelp av ekstremt små inngrep i natur og infrastruktur. Vi må tenke miljø. Der er det store gevinster å hente, sier Kjell Arild Grønås i Qmatec Drilling.
Prosjektet vil gi utslag i flere regnskap. Akkurat som norske myndigheter besluttet da man fant olje i Nordsjøen, har indonesiske myndigheter stilt krav om at dette skal utløse sysselsetting og verdiskaping lokalt. Vi kan også kjenne igjen samfunnsutviklingen fra da Norge lykkes med vannkraft.
– Deler av overskuddet dette skaper skal gå tilbake til samfunnet. Virksomheter som kan dra nytte av denne elektrisiteten vil bygges opp og det gir grunnlag for at mange nye næringer kan etableres i Indonesia. Forhåpentligvis vil vi se at et betydelig antall arbeidsplasser skapes, sier Geir Hagalinsson.
Både Grønås og Hagalinsson ser svært lyst på fremtiden for geotermisk energi nå som man er så nære å komme i gang i Indonesia. I Qmatec utforsker man for tiden mulighetene for å delta i europeiske forskningsprosjekter.
– Sammen med forskningspartnere som SINTEF får vi identifisert både muligheter og problemstillinger i prosjektet og vi får tilgang til et nettverk av andre aktører som jobber med ulike deler av verdikjeden. Det er mange teknologier som skal snakke sammen i slike prosjekter og vi vil alltid være på jakt etter nye løsninger for å komme oss enda dypere når vi borrer. Vi ser for oss at dette blir et stort marked, men også at vi løser så komplekse operasjoner i samarbeid med andre aktører, forteller Kjell Arild Grønås.
Neste gang oljeprisen synker dramatisk håper Hagalinsson på at innovasjonen den forrige krisen førte til, gir en annen respons.
– Min visjon for fremtiden er at lavere oljepris ikke utløser større etterspørsel, men heller større investeringer i fornybare løsninger. De store oljeselskapene bør ha mer enn 50 prosent av inntektene sine fra fornybar energi innen 20-30 år, mener Hagalinsson i North Tech Energy.
