I Singapore er det ekstremt trangt om plassen, og planleggerne må tenke utradisjonelt for å drive god byutvikling og bevare grøntområder. Mye infrastruktur, som transport og olje- og gasslagre, er for lengst flyttet under jorda.
Nå utredes underjordiske kontorbygg i femti etasjer. Men før myndighetene vedtar planene, vil de være sikre på at arbeidsplasser under bakken kan bli minst like gode som i skyskrapere. Derfor har de hentet inn ekspertise fra SINTEF.
– Kontorbygg under jorda kan bli både trygge og trivelige, sier SINTEF-forsker og psykolog Gunnar Deinboll Jenssen, som har gitt råd til myndighetene i den folkerike, men lille staten.
Teknisk sett er det nemlig like trygt å jobbe i en såkalt jordskraper, som i en skyskraper.
Mange vil nok grøsse lett ved tanken på å tilbringe dagene flere hundre meter under bakken. Men forskerne har jobbet lenge for å finne løsninger som sikrer både fysisk og psykisk helse under jorda. Bildet viser skisse av Science City i Singapore. Foto: JTC Corporation
Underjordiske arbeidsplasser er ikke nytt
Vi oppholder oss under bakken oftere enn vi kanskje tenker over. Veitunneler, metro, idrettshaller og shoppingsentre under jorda er ikke uvanlig. Og underjordiske arbeidsplasser finnes også i Norge, i renseanlegg, kraftverk og på flyplasser.
– For folk flest er det likevel en fremmed tanke å oppholde seg dypt under bakken over lengre tid, sier seniorforsker Gunnar Deinboll Jenssen i SINTEF.
Han er både psykolog og sivilingeniør, og har jobbet med blant annet sikkerhet i tunneler i mange år. Denne erfaringen er gull verdt for Singapore når de planlegger store prosjekter i undergrunnen.
Hva må til for å skape trivsel 200 meter under jorda?
Før tusenvis av kontorarbeidsplasser flyttes under jorda, må løsninger som ivaretar fysisk og psykisk helse, brannsikkerhet, godt inneklima og arkitektoniske kvaliteter, være på plass. Blant annet er det utviklet superraske og brannsikre heiser, og lysteknologi som etterligner naturlig dagslys.
SINTEF har bistått tverrfaglige forskerteam bestående av psykologer, leger, arkitekter og bygningsingeniører. Forskerne benyttet både VR-teknologi (virtuell virkelighet) og lyslab. I tillegg er det gjennomført en rekke intervjuer med arbeidstakere som jobber langt under bakken i ulike land.
– Det som er helt nytt med disse undersøkelsene, er at vi har kartlagt menneskelige faktorer parallelt med utviklingen av teknologien. For eksempel kom det fram av intervjuene at kontorarbeidere i større grad enn manuelle arbeidere vil godta å jobbe under bakken, sier Jenssen.
Virtuelle vinduer simulerer ekte utendørs omgivelser
Det er godt dokumentert at dagslys og utsyn er positivt for helsa vår. Og har man ikke tilgang på naturlig utsikt, må man skape en illusjon.
– Skal man skape en illusjon av ekte utemiljø, holder det ikke å henge opp en TV-skjerm med bilder av fin natur. Man må bygge et naturtro vindu med ramme og vinduskarm. Skjermen må vise bilder av ekte omgivelser med bevegelse, trafikk og vind. Det man ser i «vinduet» bør gjenspeile det som faktisk skjer utenfor, som tiden på døgnet og hva slags vær det er, forklarer Jenssen.
For å finne den ideelle lysteknologien fikk forskerteamene bygget et laboratorium under bakken. Der har de testet seg fram til hvilken lysintensitet og fargeintensitet som i størst grad etterligner et ekte utemiljø. I tillegg til virtuelle vinduer, har forskerne simulert skyer over glasstak. Når det er skyer utenfor vinduet, endres også skyggeforholdene i taket. Slike faktorer må man ta med når man skal skape en naturtro opplevelse av å være i kontakt med himmelen.
Blir like trygge som skyskrapere
Arbeidsplasser for 5000 mennesker (i hovedsak forskere) vurderes bygget i Singapore i løpet av de neste fem årene. Bygningen vil være 50 etasjer dyp og nederste etasje vil ligge ca. 200 m under bakken. Helt nederst skal direktørkontorene med den flotteste «utsikten» ligge.
Den viktigste oppgaven til forskerne har vært å dokumentere at det er like trygt å jobbe under som over bakken.
Konklusjonen er at det ikke er dårlig for helsa og psyken å jobbe under bakken, forutsatt at man tar samme hensyn som i skyskrapere. Det vil si å ha gode systemer for å overvåke innemiljø, rømningssikkerhet og vedlikeholdsbehov.
– I utgangspunktet er det jo ikke vanskeligere å rømme fra en jordskraper enn fra en skyskraper. Den største utfordringen ved rømning vil nok bli å få folk til å stole på teknologien og akseptere at de kanskje må vente på neste heis dersom det oppstår en krisesituasjon, sier Jenssen.
