I årene fremover forventes en utflating og nedgang i Norges inntekter fra petroleumssektoren, selv om sektoren vil forbli vår viktigste næring i lang tid. Samtidig viser endringer i befolkningens alderssammensetning at pensjonskostnadene våre vil øke.
Skal vi opprettholde vår levestandard, må vi etablere nye virksomheter i Norge for å fylle inntektsgapet som vil oppstå.
Sannsynligvis må ikke bare etablerte verdikjeder styrkes. Også nye næringer må trolig utvikles for at vi skal kunne produsere varer og tjenester som skaper verdier og eksportinntekter.
For å møte disse utfordringene, arbeider NHO med et utredningsarbeid de kaller "veikart for fremtidens næringsliv". I dette arbeidet deltar SINTEF med beskrivelser og analyser knyttet til sentrale norske næringer og verdikjeder som energi og industri, biobaserte næringer, smarte samfunn og mobilitet.
Dette arbeidet vil senere bli presentert i rapporter som beskriver verdikjeder og konkurransemuligheter med utgangspunkt i sterke norske næringer og kompetansemiljøer. Disse rapportene vil blant annet gå inn på områder som elektrifisering, digitalisering og smarte byer, prosessindustri, havbruk og offshore vind – områder som etter SINTEFs vurdering vil ha stor betydning for fremtidig verdiskaping og sysselsetting.
24 mulige nye vekstområder
I tillegg har NHO bedt SINTEF om å komme med innspill knyttet til teknologier, ressurser og kunnskap som kan utvikle helt nye næringer og verdikjeder i Norge. Det er eksempler på slike muligheter som er beskrevet i den ferske rapporten "Nye muligheter for verdiskaping i Norge" (pdf - 8mb), som ble lagt fram under Arendalsuka 14.august.
Rapporten gir i alt 24 eksempler på teknologier, forretningsmuligheter og ennå ufødte verdikjeder som kan legge grunnlaget for helt nye næringer i Norge.
Svar på samfunnets utfordringer
Eksemplene er inndelt i seks områder. Grupperingen er basert på hovedutfordringer som samfunnet står overfor, slik disse er formulert i EUs strategi for vekst og arbeidsplasser.
SINTEF understreker at rekkefølgen ikke uttrykker noen form for prioritering, og at listen ikke er uttømmende.
Her er listen
Dette er de 24 eksemplene, område for område:
Helse, demografi og velferd
- Ultralyd koblet til kunstig intelligens
- Bruk av helsedata som basis for næringsutvikling
- Vekst innenfor farmasøytisk industri i Norge
Matvaresikkerhet, bærekraftig jord- og skogbruk, fiskeri, havbruk og bioøkonomi
- Ny industri basert på nasjonale bioressurser, deriblant bruk av mikroorganismer og enzymer til foredling av biologiske råvarer som avfall fra skogbruk og restråstoff fra fiskeri og oppdrett
- Høsting av havets planter – tang og tare
- Høsting av organismer på lavere nivå i næringskjeder
Fornybar energi, sikker energiforsyning
- Skape en rolle for Norge i en global verdikjede for batterier
- Produsere hydrogen – for å ivareta klimaet og sikre norske energiressurser
- Bruke "eldrebølgen" på sokkelen til å skape nye næringer, knyttet til gjenplugging av oljebrønner og gjenbruk av plattformer
- Nye undervannsteknologier for feltutvikling og drift
Smart, grønn og integrert transport
- Gjøre autonom shipping til en industriell satsing
- Biologisk baserte drivstoff som grønne energibærere
- Nye forretningskonsept for varetransport i byer
Klima, miljø og sirkulære produksjonssystemer
- Utnytte CO2 som kjemisk råstoff
- Utvikle ikke-fossile reduksjonsmaterialer (stoff som brukes til å frigjøre metaller fra oksygenet de er lenket til i naturen)
- Gjenvinning av fosfor i sirkulærøkonomien
- Bruk av 3D-printing til å intensivere kjemiske prosesser
- Øke produksjon og gjenvinning/resirkulering av metaller som trengs til elektrifisering av transport og industri
- Avfallsfri gruveindustri – ny bruk av overskuddsmasser fra norsk bergverksindustri
Infrastruktur og samfunnssikkerhet
- Klimapositive løsninger og verdikjeder – det vil si uttak av CO2 fra naturens kretsløp for påfølgende lagring
- Digital omvandling av vannforsyningen
- Bruk av overvann som ressurs, blant annet til utvikling av blågrønne byer
- Ombruk av byggematerialer
- Eksport av klimarobust norsk byggeskikk
Et samskapende Norge
SINTEF understreker at de mulighetene rapporten omtaler, vil utfordre landet når det gjelder etablering av partnerskap mellom offentlig og privat sektor.
Rapporten poengterer at samarbeid og samhandling er en viktig del av den norske modellen, og at dette gjennom historien vært avgjørende for landets evne til omstilling, verdiskaping og utvikling.
Videre suksess på disse feltene forutsetter ifølge SINTEF at norske aktører opprettholder evnen til "samskaping" – å dele kunnskap og ressurser med hverandre for å finne nye løsninger gjennom å etablere ny kunnskap, dele den og ta den i bruk.
