Frem til i dag har SINTEF prøvd 41 forskjellige stolper til glassrekkverk. Mindre enn halvparten av stolpene vi testet, oppfyller kravene i byggteknisk forskrift (TEK). Et glassrekkverk som ble kjøpt i en kjent butikkjede i Norge, gikk til brudd ved langt lavere laster enn kravet for bruksområdet hvor det sannsynligvis blir brukt.
Rekkverk som skal brukes i boliger, kontorarealer, kafeer og restauranter, skal dimensjoneres for å tåle laster på 1,0 kN/m. Kravet til deformasjon ved prøving med disse lastene er maks 50 mm.
– Vi har prøvd stolper av aluminium, treverk og av rustfritt stål, og færre enn halvparten har bestått prøvingen. Blant stolpene som ikke besto, har de fleste lavere stivhet enn kravet i NS 3510:2015 sånn som de er tenkt montert. Stolper som har sett kraftige ut, har vist seg å få store deformasjoner ved prøving, forteller forskningssjef Jan Olav Hjermann i SINTEF.
Flere hendelser som følge av dårlig kvalitet
Det finnes flere eksempler på at glassrekkverk ikke har tålt vindpåkjenninger. I noen tilfeller ser årsaken ut til å ha vært dårlig innfesting til underlaget, mens det i andre tilfeller ser ut til å ha vært selve glassrekkverket som ikke har vært godt nok.
I ett tilfelle blåste et glassrekkverk i Rogaland ned fra 2. etasje i et bygg. Rekkverket skadet en parkert bil på gaten nedenfor, men heldigvis medførte det ingen personskader. Slike hendelser viser at det er viktig å velge glassrekkverk av god kvalitet. Hendelsen er også et eksempel på at dårlig kvalitet på glassrekkverk kan medføre risiko for liv og helse.
SINTEF har vært involvert i flere saker vedrørende testing av glassrekkverk som er montert på bygninger i Norge. Bakgrunnen for dette er at brukere har følt seg utrygge, og har ønsket å få rekkverkene testet av en nøytral tredjepart. Instituttet har også vært engasjert i skadesaker som omfatter glassrekkverk.
Sørg for riktig dokumentasjon
For glassrekkverk bør det foreligge beregninger som kan verifiseres ved prøving. Produkter hvor beregninger er vanskelige å utføre, må dokumenteres ved prøving. Sikkerhet i bruk må være vurdert.
Glasset skal være CE-merket og prøvd i laboratorium for egenskaper som er aktuelle der glasset skal plasseres. For valg av glass, se i NS 3510:2015. Bestandigheten bør også være vurdert. En SINTEF Teknisk Godkjenning dekker ovenstående dokumentasjonskrav.
SINTEF Teknisk Godkjenning for glassrekkverk
På bakgrunn av SINTEFs erfaringer, utarbeidet vi for en tid tilbake retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning for glassrekkverk.
SINTEF Teknisk Godkjenning for glassrekkverk forutsetter at prosjektering og montering følger prinsippene som er angitt i Byggforskseriens anvisning 536.112 Rekkverk.
Det er også viktig å påse at rekkverkets feste til underlaget blir tilfredsstillende dimensjonert og utført. Slik dimensjonering må gjøres spesifikt for hvert enkelt byggeprosjekt, fordi lastkapasiteten er avhengig av det aktuelle underlagsmaterialet og ikke kan inkluderes i en produkt-godkjenning.
Agripa Glassrekkverk er det første produktet som har fått SINTEF Teknisk Godkjenning (TG).
Bruken av TG gjør det lettere for produsent/importør å vise at produktet har god kvalitet. TG gjør det også lettere for kunder å velge glassrekkverk med god kvalitet.
– Vi oppfordrer alle som skal kjøpe glassrekkverk til å velge produkter som har riktig dokumentasjon og oppfyller kravene i Norge, avslutter Hjermann.
